Kvinners ansvar med tanke på å opprettholde tradisjoner i vår kultur

[zinatara]

Det jeg synes er litt slitsomt er at mannen ofte regner med at ting han hater å gjøre, men jeg synes er ok og kanskje til og med gøy dermed ikke er arbeid/slitsomt for meg. Dermed blir liksom nedvasken han gjør mens jeg handler inn til jula mer verdt, mens jeg jo bare har "kost meg på shopping". Selv om jeg jo har brukt mye tankekraft når det gjelder hva som skal handles inn, hvem som skal få hva og hvordan det kan gjøres på en mest mulig effektiv måte.

Jeg synes ikke vi er så verst når det gjelder prioriteringer når det gjelder høytider og tradisjoner. Selv om mannen nok har litt flere sånne "hva vil folk si dersom vi ikke har"-greier enn meg. Blant annet er det krise dersom hagen ikke ser perfekt ut før 17 mai og folk skal gå forbi huset vårt. Noen ganger må vi komme til kompromiss der den det er viktigst for må ta det største ansvaret, samtidig som den ene så klart ikke kan si fra seg hele ansvaret. Men når ting som liksom skal være koselig og kjekt bare blir stress, da gidder ikke jeg mer. Vi har blitt flinkere de siste årene å forberede oss i god tid, men det var vel nødvendig med tre unger i huset.

For min del er tradisjonene lite verdt dersom de ikke er en god opplevelse for noen i huset. Dersom ungene bare husker voksne som stresser rundt og er opptatt med forberedelser i stedet for gode minner av familien som hadde det kjekt sammen, så har vi prioritert feil. Noen ganger må jeg også vurdere hva ungene faktisk setter pris på. For i endel tilfeller kan jeg nok legge mer arbeid i det enn det de har behov for eller setter pris på.