Intetkjønnsskurr

[Dronningen]

For meg er t-endelsen naturlig der. Kanskje det er det å 'heve det opp' på et mer faglig nivå som gjør det. Der han eller hun blir 'barnet', og derfor omtales i 'kjønnsløse termer' eller noe sånt? :synsemener:

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

For meg er t-endelsen naturlig der. Kanskje det er det å 'heve det opp' på et mer faglig nivå som gjør det. Der han eller hun blir 'barnet', og derfor omtales i 'kjønnsløse termer' eller noe sånt? :synsemener:

Men teksten skal være personlig henvendende og det er et poeng at den ikke blir faglig distansert. Og det er pokkers umulig å unngå «barnet» av og til.

[nokon]

Eg skjønner problemstillinga, men viss du bruker barnet er -t-endinga nødvending.

Går det an å finne eit anna omgrep? Viss det skal vere personleg henvendande, går det kanskje an å bytte ut barnet med gutten/jenta? Eleven, eller noko anna som indikerer kva setting du har møtt barnet?

[Zulu]

Joda, jeg kan omskrive (og har gjort det flere steder), men teksten er lang og henvender seg til mange (altså er det ikke er spesifikt barn jeg snakker om). For variasjonens skyld tror jeg ikke jeg klarer å unngå problemstillinga helt, så da får jeg bruke den dømrade t-en. Men det klinger ikke vakkert i øynene.