Hvordan gikk barnet fra grønnsaksnekter til grønnsaksspiser?

[Maverick]

Bestikkelser og trusler, hovedsaklig.

Eller nei. Det kjedelige svaret er at med min eldste som kunne bruke en time på en bitteliten potetbit, så har det vært evindelige samtaler om viktigheten av å få i seg alle næringsgrupper, beretninger om smaksløker som endrer seg, å forklare at jeg heller ikke synes alt jeg spiser er vidunderlig digg, men noen ganger spiser man det nå bare allikevel, og tilpasning av måltid slik at det alltid har vært en sunn greie på bordet han kom til å spise. Så fikk det heller være med de andre alternativene.

Storebror er fortsatt småspist når det kommer til sunne ting, og veldig var for tekstur og utseende, men har blitt tilsnakkelig.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Bestikkelser og trusler, hovedsaklig.

Eller nei. Det kjedelige svaret er at med min eldste som kunne bruke en time på en bitteliten potetbit, så har det vært evindelige samtaler om viktigheten av å få i seg alle næringsgrupper, beretninger om smaksløker som endrer seg, å forklare at jeg heller ikke synes alt jeg spiser er vidunderlig digg, men noen ganger spiser man det nå bare allikevel, og tilpasning av måltid slik at det alltid har vært en sunn greie på bordet han kom til å spise. Så fikk det heller være med de andre alternativene.

Storebror er fortsatt småspist når det kommer til sunne ting, og veldig var for tekstur og utseende, men har blitt tilsnakkelig.

Oppsummert - han begynte vel egentlig å spise grønnsaker for å slippe å høre på kostholdsforedragene mine. Kjed ungen til fem om dagen, altså.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Oppsummert - han begynte vel egentlig å spise grønnsaker for å slippe å høre på kostholdsforedragene mine. Kjed ungen til fem om dagen, altså.

Det er målet mitt faktisk. At hun skal bli så lei av å høre på det at hun resignerer. Hun har dessverre arvet sin mors stahet.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Eller nei. Det kjedelige svaret er at med min eldste som kunne bruke en time på en bitteliten potetbit, så har det vært evindelige samtaler om viktigheten av å få i seg alle næringsgrupper, beretninger om smaksløker som endrer seg, å forklare at jeg heller ikke synes alt jeg spiser er vidunderlig digg, men noen ganger spiser man det nå bare allikevel, og tilpasning av måltid slik at det alltid har vært en sunn greie på bordet han kom til å spise. Så fikk det heller være med de andre alternativene.

Jeg tror det er ei tilnærming som kan fungere på min eldste, for jeg ser tendensen litt allerede. Vi legger alltid opp alt på tallerkenen, oppfordrer til å smake og snakker en del om innholdet i maten og at kroppen trenger litt av det ene og litt av det andre. Jeg tror han begynner å forstå mer av sånt nå, han snakker mer om det sjøl (skjønt, tilnærminga hans er ofte sunt vs. usunt, som jeg regner med han har plukket opp i barnehagen), og han smaker litt oftere på matvarer han ikke har rørt på ei stund. Men fort går det ikke ...