Jenter og rosa

[Tallulah]

Jeg er litt sånn jatakk, begge deler. Jeg syns at unger godt kan få gå i rosa om de vil det, men jeg syns også det er greit å oppdra dem til å innse at det ikke er Den Eneste Akseptable Fargen i Universet. Verden er absolutt mye mer kjønnsdelt for småunger nå enn det var på søttitallet, og det går an å finne en balanse hvor man er litt motvekt, samtidig som man ikke tillater glitter og stas i det hele tatt. Jeg syns også det er ufint å "baksnakke" barns valg, gjerne slik at de hører det, uansett om det er prinsesser eller spiderman.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg er litt sånn jatakk, begge deler. Jeg syns at unger godt kan få gå i rosa om de vil det, men jeg syns også det er greit å oppdra dem til å innse at det ikke er Den Eneste Akseptable Fargen i Universet. Verden er absolutt mye mer kjønnsdelt for småunger nå enn det var på søttitallet, og det går an å finne en balanse hvor man er litt motvekt, samtidig som man ikke tillater glitter og stas i det hele tatt. Jeg syns også det er ufint å "baksnakke" barns valg, gjerne slik at de hører det, uansett om det er prinsesser eller spiderman.

Min erfaring er at sånt går over, så jeg gidder ikke å sette inn så veldig mange tiltak. Jeg kjøper de fargene ungene liker og ønsker seg, og i Storesøs' tilfelle, har det gått fra lyserosa til rosa til mørkrosa til turkis til lilla og nå, alt mulig.

Mellomsøs liker rosa fremdeles og har det som yndlingsfarge, men hun er ikke av den ekstreme sorten.

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Min erfaring er at sånt går over, så jeg gidder ikke å sette inn så veldig mange tiltak. Jeg kjøper de fargene ungene liker og ønsker seg, og i Storesøs' tilfelle, har det gått fra lyserosa til rosa til mørkrosa til turkis til lilla og nå, alt mulig.

Mellomsøs liker rosa fremdeles og har det som yndlingsfarge, men hun er ikke av den ekstreme sorten.

Sånn tenker jeg også. Vi er den aller verste rosa-prinsesser-glitter-og-tiara-alderen nå, men det går nok over. Jeg baksnakker ikke valgene hennes, men jeg prøver å kjøpe litt andre farger også, og noe av det godtas, andre ting ikke. I dag fikk hun på en lyseblå og rødstripete trøye fra Noa Noa og da påstod hun hardnakket at den var lillebroren sin. Men hun godtok det.

[Adrienne]

Jeg har en datter som har elsket fargen rosa fra før hun var gammel nok til å si bokstaven r, hun erklærte høylydt i en butikk at hun ville ha den rosa yoghurten fordi hun "elsket losa". Det er lenge siden jeg gav opp forsøket på å diktere antrekk, rett og slett fordi det ikke er verdt kampen og fordi jeg mener det er viktig for henne å ha bestemmelsesrett på hvordan hun ser ut. Så vi har en ordning hvor vi foreldrene bestemmer hvor mye klær (ull vs. t-skjorte) og hun styrer hva. Dermed går hun titt og ofte med rosa ullstrømpebukse og rosa skjørt på skolen, gjerne med en kul topp over (den rosa) ullgenseren. Så det går veldig mye i rosa fortsatt, og jeg lurer egentlig på når fasen skal gå over.

Vi har samme regelen har vi for storebror, og han har også ganske bevisst forhold til hva han går i, det skal være sterke, klare farger, minst mulig trykk og helst kule skjorter eller hettejakker. Og alt annet en blå bukser.

Jeg nekter å gå med på at hans klessmak skal automatisk være "godkjent", siden det er kjemisk fritt for superhelter (men vi har vært innom vår del Ben10 og Lynet McQueen), mens lillesøsters klessmak blir feil, bare fordi hun foretrekker rosa.

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

For meg har fargen på klærne vært totalt atskilt fra barneoppdragelsen. Vi jobber for å få selvstendige unger.

Nemlig. Jeg klarer ikke for mitt bare liv se at lillesøster blir så mindre selvstendig bare fordi hun har overvekt av rosa i garderoben. Hennes selvstendighet består blant annet av friheten til å selv velge hva hun vil gå med. (Og vi har hatt våre runder med kamper fordi hun ikke ville gå med arvet jakke fra storebroren, de kampene har vi selvsagt tatt, fordi jeg ikke gidder kjøpe nytt når vi har noe som allerede virker. Men det har ikke hindret henne i å ta kampen. )

[GydaG]

Vår eldste elsker rosa. Nå prøver hun å late som om turkis er favorittfargen, men det er rosa og lilla som fremdeles er finest syns hun. Men hun er så stor nå at hun blir møtt med "HVA? Æsj, rosa er teit!" av jevngamle jenter.
Men rosa er altså bare en farge. Og en farge som guttungen også har elsket frem til nå- "Fordi det ser jo ut som sukkertøy", men nå har han også lært i bhg at det er bare jenter som kan ha rosa altså.

Selv ble jeg møtte med masse av det artikkelen handler om- det var påkrevet å beklage at ungen elsket rosa og ikke ville ha på seg noe annet. Men igjen, det er faktisk bare en farge, og det er bare klær. Og jeg syns rosa er fint selv jeg, og hadde nok fint kunnet kle meg i det om jeg ikke hadde sett sjuk ut i det.

Heldigvis har jeg selv sluttet å beklage hvilken farge ting har, og hvilke signaler det sender. Vi liker alle farger, uavhengig av hva slags signaler det sender.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av GydaG, her.

Og jeg syns rosa er fint selv jeg, og hadde nok fint kunnet kle meg i det om jeg ikke hadde sett sjuk ut i det.

I dag har jeg på meg skjerf som har mye rosa i seg, hanskene jeg hadde på i dag tidlig er rosa og ytterjakken min har rosa for. Tror kanskje jeg vet hvor datteren min har arvet rosainteressen fra.