Lærernes arbeidstid, hva skjer etter brudd i forhandlingene?

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er med Kanina her: hvorfor ønsker KS å kutte i den ubundne tiden? Hva er fordelene de vil oppnå med det?

Det er det som er ubegripelig for oss lærere også.

Jeg mener det ligger en grunnleggende mistillit til grunn her; de mener at flertallet av lærere ikke oppfyller årsverket, at vi jobber mindre enn vi skal. Jeg er sikker på at det finnes enkeltlærere som ikke jobber det de skal, men sånn er det vel i alle yrker. Flertallet fyller timene sine og vel så det, men det er jo ikke bare lett å bevise det uten at det gjennomføres en systematisk arbeidstidsundersøkelse over lengre tid på alle trinn i grunnopplæringen. Det har ikke vært gjort.

Ellers argumenteres det med at deler av tida som de nå ønsker å binde utenom elevenes skoleår skal brukes til etter- og videreutdanning. Det er utvilsomt et behov for dette; man blir aldri ferdig utdannet. Men vi har allerede 6 dager satt av utenom elevenes skoleår, og jeg opplever i hvert fall at skoleledelsen har problemer nok med å fylle disse dagene på en meningsfylt måte. Det jeg og kollegene mine ønsker oss mer av er kompetansegivende utdanning, altså studiepoeng. Det kan vi neppe få gjennom noen ekstra sommeruker, samtidig som foreleserne på universiteter og høgskoler har fri.

Det er utrolig mange baller i lufta i denne konflikten; det er helt sikkert vanskelig å få oversikt fra utsiden, hvis man ikke kjenner systemet godt.

[Kanina]

Aha, dere har en slags pott som skal fylles, for at dere automatisk får avspasering om sommeren? I min jobb skriver vi ned alle timer vi er på jobb, og fører det inn i et timeregnskap, så kan vi ta ut avspasering av det. Jeg vet dermed ikke på forhånd at jeg kommer til å få en "ekstra" sommerferieuke.

[Nasse]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Det er det som er ubegripelig for oss lærere også.

Jeg mener det ligger en grunnleggende mistillit til grunn her; de mener at flertallet av lærere ikke oppfyller årsverket, at vi jobber mindre enn vi skal. Jeg er sikker på at det finnes enkeltlærere som ikke jobber det de skal, men sånn er det vel i alle yrker. Flertallet fyller timene sine og vel så det, men det er jo ikke bare lett å bevise det uten at det gjennomføres en systematisk arbeidstidsundersøkelse over lengre tid på alle trinn i grunnopplæringen. Det har ikke vært gjort.

Ellers argumenteres det med at deler av tida som de nå ønsker å binde utenom elevenes skoleår skal brukes til etter- og videreutdanning. Det er utvilsomt et behov for dette; man blir aldri ferdig utdannet. Men vi har allerede 6 dager satt av utenom elevenes skoleår, og jeg opplever i hvert fall at skoleledelsen har problemer nok med å fylle disse dagene på en meningsfylt måte. Det jeg og kollegene mine ønsker oss mer av er kompetansegivende utdanning, altså studiepoeng. Det kan vi neppe få gjennom noen ekstra sommeruker, samtidig som foreleserne på universiteter og høgskoler har fri.

Det er utrolig mange baller i lufta i denne konflikten; det er helt sikkert vanskelig å få oversikt fra utsiden, hvis man ikke kjenner systemet godt.

Kompetansegivende utdanning fins faktisk via videreutdanning for lærere. En utrolig gunstig avtale der vi får 100 % betalt lønn for å studere. Du kan ta 30 studiepoeng over 1 år eller 60 over 2 år. Stat, skoleeier (komune/fylkeskommune) og lærer har et spleiselag. Les mer her: http://www.udir.no/Utvikling/Etter-og-videreutdanning/ Jeg er enig i at det ikke er så mye å velge mellom for lærere på videregående, men du kan (med rektors støtte) søke på studier som skolen trenger.

Dette er et lite sidespor i debatten, men det viser samtidig at det fins systemer der ute for kursing, etterutdanning og dermed faller argumentasjonen om at en må bruke en avspaseringsuke for å ta utdanning.

Ellers så forklarer Stompa konflikten godt. Helt enig at den er uforståelig. Den er uforståelig for mange lærere, og også mange ledere (rektorer) og foreldre.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Nasse, her.

Kompetansegivende utdanning fins faktisk via videreutdanning for lærere. En utrolig gunstig avtale der vi får 100 % betalt lønn for å studere. Du kan ta 30 studiepoeng over 1 år eller 60 over 2 år. Stat, skoleeier (komune/fylkeskommune) og lærer har et spleiselag. Les mer her: http://www.udir.no/Utvikling/Etter-og-videreutdanning/ Jeg er enig i at det ikke er så mye å velge mellom for lærere på videregående, men du kan (med rektors støtte) søke på studier som skolen trenger.

Dette er et lite sidespor i debatten, men det viser samtidig at det fins systemer der ute for kursing, etterutdanning og dermed faller argumentasjonen om at en må bruke en avspaseringsuke for å ta utdanning.

Ja for all del - jeg har selv tatt 60 studiepoeng nettbasert engelsk finansiert av arbeidsgiver, med betalt permisjon i eksamensperioder. Utrolig gode rammebetingelser, faktisk, fordi skolen min hadde behov for flere lærere med undervisningskompetanse i engelsk.

Poenget mitt er at det er dette det er behov for, ikke det KS legger opp til - generiske felleskurs om sommeren, som i hvert fall i videregående skal treffe en utrolig sammensatt målgruppe. Det er begrenset hvor mange kurs i generell pedagogikk og klasseromsledelse det er behov for, og da blir det fort ekstremt ressurskrevende å lage mer spissede kurs for alle de ulike lærergruppene. Jeg som er filolog har ganske andre behov for fagrelevant videreutdanning enn en som underviser på flyfag, for å sette det på spissen. Jeg mener det nåværende systemet gir rom for denne tilpassingen, nettopp fordi det er fleksibelt.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Det er det som er ubegripelig for oss lærere også.

Jeg mener det ligger en grunnleggende mistillit til grunn her; de mener at flertallet av lærere ikke oppfyller årsverket, at vi jobber mindre enn vi skal. Jeg er sikker på at det finnes enkeltlærere som ikke jobber det de skal, men sånn er det vel i alle yrker. Flertallet fyller timene sine og vel så det, men det er jo ikke bare lett å bevise det uten at det gjennomføres en systematisk arbeidstidsundersøkelse over lengre tid på alle trinn i grunnopplæringen. Det har ikke vært gjort.

Ellers argumenteres det med at deler av tida som de nå ønsker å binde utenom elevenes skoleår skal brukes til etter- og videreutdanning. Det er utvilsomt et behov for dette; man blir aldri ferdig utdannet. Men vi har allerede 6 dager satt av utenom elevenes skoleår, og jeg opplever i hvert fall at skoleledelsen har problemer nok med å fylle disse dagene på en meningsfylt måte. Det jeg og kollegene mine ønsker oss mer av er kompetansegivende utdanning, altså studiepoeng. Det kan vi neppe få gjennom noen ekstra sommeruker, samtidig som foreleserne på universiteter og høgskoler har fri.

Det er utrolig mange baller i lufta i denne konflikten; det er helt sikkert vanskelig å få oversikt fra utsiden, hvis man ikke kjenner systemet godt.

Det med studiepoeng er definitivt løsbart i sommerferien og i løpet av seks dager. At alle lærere skal kunne ta studiepoeng hvert år er nok utopisk, men at man for eksempel annenhver år tar poenggivende utdanning som tilsvarer 12 dager om sommeren og annenhvert år tar fri disse dagene er vel ikke helt utenkelig? Det er få som innenfor det offentlige får dekket alt av kostnader og tidsbruk på poenggivende fag og 12 dager annenhvert år eller 6 dager pr år er ikke veldig dårlig i utgangspunktet når det gjelder alle arbeidstakere.
I tillegg bør det fortsatt være rom for å kunne søke permisjoner for videreutdanning, noe mange lærere har i dag, men det er ikke sikkert det er lurt å bake slikt inn i arbeidsavtalen for alle eller?


Forelesere får man på sommertid også.