Er det moralsk verre å abortere ett av to foster (tvillinger) enn ett av ett?

[Pepper Lemon]

Jeg synes det Katta skriver, om at å selektere bort et foster er en form for aktiv dødshjelp, er et sterkt argument. Selv om vi er for fri abort er det viktig å sette en grense et sted. Kanskje er dette en grense for hva som er etisk akseptabelt. Fordi det er en seleksjon.

At noe føles feil er ikke irrelevant. Det kan også være syretesten av hvor grensen må gå. Det går greit å kjenne etter at abort er ugreit, og deretter kjenne etter på hvordan det føles å tvinge en kvinne til å bære frem et barn det ikke ønsker å bære frem. Ugreit det også. Men det kjennes ikke like ugreit ut at en kvinne ikke kan bære frem kun ett når det er skapt to. Jeg tror jeg mener (tror, altså, dette er ikke ferdigtygd) at lov om fri abort i Norge kan skille mellom "ønsker ikke en graviditet" vs "ønsker ikke flerlinggraviditet".

Toffskij nevner dette med at om det moralske regnskapet går opp dersom en kvinne da heller aborterer begge foster. Kanskje ikke. Og nå bare synser jeg - men hvor mange kan det være som prøver å få barn i Norge i dag, som blir gravid med tvillinger. Og da tar abort av begge, siden de kun ville ha én. For så å bli gravid igjen? Det kan jeg vanskelig se for meg at utgjør mange tilfellene. Men jeg kan se for meg at det er flere som kunne foretatt fosterreduksjon dersom det var lov i Norge.