Bytter du gaver?

[Niobe]

Ja, jeg bytter gaver (feil størrelse, overhodet ikke min smak, har fra før, trenger ikke), og nei, jeg blir overhodet ikke lei om noen bytter gaver jeg har gitt.

[My]

Jeg bytter hvis jeg får klær i feil størrelse til ungene, eller får to like bøker o.l. Andre ting bytter jeg så og si aldri, hvis det bare er at det ikke er helt min smak, eller ikke har bruk for det. Ikke på grunn av at jeg er veldig imot det, men jeg er for samvittighetsfull/sentimental til å få meg til å gjøre det. Om jeg liker gaven eller ikke beholder jeg den uansett, som et minne om den som har gitt det til meg. Men jeg er heller ikke så opptatt av at alt må matche eller være så veldig smakfullt og stilig alltid, så lenge jeg har et personlig forhold til det. Men det er utrolig sjelden at det er en problemstilling. Jeg tror folk kjenner meg ganske godt, for jeg kan nesten ikke huske at jeg har fått noe som har vært helt bom. Jeg husker jeg en gang tidlig i 20-årene fikk et par telyseholdere i krystall fra min mormor, som ikke var helt min smak. Krystalllyseholdere var dessuten det siste jeg hadde bruk for som fattig student. Jeg fikk meg likevel ikke til å bytte dem, og lenge stod de bare i et skap. Nå har både smaken og stilen forandret seg til en viss grad siden studietiden, jeg har brukt dem mer og mer, og oppdaget at de gir et utrolig fint lysskinn på bordet de står på. Min mormor er død for flere år siden, og nå elsker jeg dem, og er veldig glad for at jeg ikke byttet dem! Det varierer om jeg har dem framme eller ikke, men hver gang jeg setter dem fram så minner de meg om henne.

Snakket akkurat om dette med min mor også, for hun har en toalettveske/sminkepung på badet, som hun fikk av ei venninne for 15 år siden, og som hun da syntes var grusom, og kunne ikke fatte hva venninnen tenkte på da hun kjøpte den. Ikke hadde hun behov for flere sminkepunger heller. Men hun beholdt den likevel, den har alltid stått på badet med diverse oppi, hun har ristet på hodet og humret litt med jevne mellomrom og grublet mye på hva som fikk venninnen til å velge nettopp denne til nettopp henne. Hadde hun en mening? Syntes hun den var fin? Var det ironi? Og det festlige er at nå er hun veldig glad i nettopp denne, og synes faktisk den er ganske kul.

Jeg mener at en gave ikke bare trenger å være praktisk påfyll av ting man trenger, men at det også kan være en personlig hilsen, en gest, en måte å vise at man setter pris på noen på, eller et minne om en bestemt person, og sånn sett ha en funksjon om går ut over det rent praktiske. For meg er dette ofte viktigere enn selve tingen. Jo, det er alt for mye bruk og kast i samfunnet, og nettopp derfor vil jeg ta vare på de små tingene som betyr noe mer enn bare å være en ting. Så får jeg heller tenke over mitt eget forbruk på andre områder, for det virkelige problemet med dagens forbrukssamfunn ligger et helt annet sted enn at vi får et par gaver som vi ikke har direkte bruk for.

Men når det er sagt så vet jeg at mange har et helt annet forhold til dette enn hva jeg har, derfor synes jeg det er helt greit at folk bytter dersom jeg har gitt noe som ikke har falt i smak.

[star]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja, jeg bytter gaver (feil størrelse, overhodet ikke min smak, har fra før, trenger ikke), og nei, jeg blir overhodet ikke lei om noen bytter gaver jeg har gitt.

Samme her.

[Bokormen]

Klær byttes om størrelsen er feil, og vi bytter bøker vi har fra før og slikt. Men ellers beholder vi det meste, og flere ganger har vi endt opp med å si at jøss, en slik hadde vi aldri kjøpt oss selv, men jammen er den kjekk å ha.

Det har hendt at vi har blitt litt over gaven på julekvelden, men at det senere har blitt noe vi ler rått av. Som det året vi i november, da jeg var 6 mnd på vei med minsten, bråbestemte oss for å kjøpe nytt hus. Vi kavet rundt med å tømme og ordne gamleleiligheten samtidig som vi måtte pusse opp en del der vi tok over. Jeg ble stadig større, vi hadde en fireåring og vi skulle også lage jul i takt med at alle kontoer ble skrapet. Vi sa at vi ikke trengte eller ønsket oss ting, men at penger, babyutstyr og gavekort på byggmakker etc sto høyt på ønskelisten til jul og bursdag for oss voksne. (Vi har begge bursdag rundt juletider.)

Svigermor var svært hemmelighetsfull og tydelig stolt over gaven vi skulle få til jul dette året. Hun hadde til og med fått med seg flere på laget til å spleise, for dette var noe som kostet en del. Siden det ble hauset opp en del ble vi jo litt nysgjerrige. Oppvaskmaskin? Tørketrommel? Bilsete til babyen? Vi var nok derfor nokså satt ut og paffe da vi på juleaften pakket... tamtamtam... et komplett juleservice til 12.