Om bursdager og selvbestemmelse

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg vurderer å gå tilbake til barndommens sekt for å slippe mer bursdagsstyr. Herregud, for et drama, alle veier, hele tiden.

Snart er det lillebrors tur til å ha bursdag igjen. Hverken han eller jeg gleder oss noe særlig til obligatorisk selskap.

Men Mave, ser du ikke at hvis alle de som kan, inviterer alle, så blir det mye greiere for barn som ikke takler store bursdager eller ikke har så mange venner å feire i en form som passer dem? Jeg syns både Zoë og Tjorven har gode poenger: og det er at det du beskriver er unntakene. Og de blir det rom for om andre tar ansvar og inkluderer. Vi for eksempel, gjør det. Selv om sønnen min ikke leker med alle i klassen, syns han det er helt uproblematisk å ha alle i selskap. Noen av de vi inviterer blir han aldri invitert tilbake til. Noen av de han inviterer, blir ikke invitert andre steder. Det er en måte vi kan inkludere på. Og da gjør det ingenting om man har noen få unntak med små grupper.

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men sånn til invitasjoner generelt. Jeg er av de som alltid fremholder at ikke alle må invitere alle hver gang. Bursdagsbarn skal også få trives i sitt eget selskap. Men jeg synes Zoë har et godt poeng. Det er unntakene. Foreldre med unger som klarer seg godt nok sosialt bør se at de må ta en del av ansvaret. Nettopp fordi ikke alle har muligheten til det.

Nettopp. Det blir som vaksinering. Om de som kan tar den, så kan de som ikke kan faktisk la være.