Syns du at FrP er et rasistisk parti?

[Milfrid]

Jeg klarer ikke å forstå at du himler med øynene over at noen tror du har adoptert. Der blir som om jeg skulle himle med øynene over at noen tror at minstemann er min biologisk og at faren er fra Afrika, siden han er mellombrun og har store lokkekrøller.

Man kan virkelig bli fornærmet for alt mellom himmel og jord om man går inn for det.

Min datter sier som sagt at hun er fra Colombia om noen spør. Og jeg er glad for at hun er stolt av opprinnelsen sin, og når jeg leser hva dere skriver så tenker jeg at det må være en fordel for henne at hun ikke utelukkende ser på seg selv som norsk.

Som sagt, jeg har lært å ikke spørre med mindre det kommer opp. Men opplever stadig adopterte som mer enn villig forteller om det selv. Som hun som begynte å gråte av glede da jeg fortalte at mine barn var adoptert (der kom fram via skikkelige omveier på en konsert da to venninner ville ha skomakeren til å fri til meg. ). Hun var selv adoptert fra India.

Men det er håpløst å vite hvem som synes det er plagsomt å snakke om og hvem som egentlig synes det er dumt at man ikke er interessert. For de finnes jo også.

Og som noe sier - det er mange som har såre punkt. Jeg har fått damer til å gråte ved å spørre om barn. Selv er jeg SÅ lei av å snakke om skilsmissen min at jeg unngår en hel haug med folk fordi jeg ikke orker å oppdatere dem om siste nytt - men de spør jo ikke for å være vemmelige, men fordi de lurer på hvordan jeg har det.

Konversasjon er ikke enkelt. Og særlig ikke om man blir sur av å få spørsmål om barnet er adoptert når det har en annen hudfarge enn en selv.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Éowyn, her.

Det er da ikke noe problem det`?
-Hvor er du fra?
- Østlandet
- Hvor på Østlandet?
- Bladibla
- Åja

Ja hvis sånt er ok er det greit nok. Etter denne tråden sitter jeg med inntrykk av at det heller ikke er helt ok og at man ikke har noe med å spørre om sånt i det hele tatt.

[Katta]

Når jeg svarer Trondheim får jeg umiddelbart til svar "men du høres da ikke sånn ut"? eller"Men navnet ditt kommer ikke fra Trøndelag, gjør det vel"? Jeg er enig i at man ikke skal spørre hvor folk er fra egentlig, men jeg tror ikke det er noen fordel at man blir så redd for å tråkke folk på tærne at både slekt, opprinnelsessted, barn, jobb og bekjente blir tabu.

[Lisa]

Jeg himler med øynene for jeg fatter og begriper ikke at folk går ut fra at en hvit mor og brunt barn ikke kan være biologisk i år 2013. Som sagt, ingen i Oslo har noen gang spurt meg. Det er da vitterlig ikke uvanlig lenger og det er en så fjern og idiotisk ting å si. Ungen er jo klin lik meg også i ansiktstrekkene, poor thing.

[Milfrid]

Jeg lurer på om kjærsten min ble fornærmet da jeg spurte om hans var adopterte da jeg så bilder av dem på FB første gang. Jeg kunne selvfølgelig ha spurt om hvor moten deres var fra, men det kunne jo igjen blitt et problem om hun var fra Bergen. For meg var det sånn "kanskje vi har enda mer felles. ". Fet var ikke er spørsmål som var ment på noen som helst annen måte. Det handler ikke om at jeg tror ikke folk kan få barn med en av en annen hudfarge. Bare at adopsjon er det sim ligger hjerter mitt nærmest.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg himler med øynene for jeg fatter og begriper ikke at folk går ut fra at en hvit mor og brunt barn ikke kan være biologisk i år 2013. Som sagt, ingen i Oslo har noen gang spurt meg. Det er da vitterlig ikke uvanlig lenger.

Det kan jo bare bety at de i Oslo har skjønt at man ikke spør om sånt. Ikke nødvendigvis at de ikke lurer. Jeg tror nok alle vet at man godt kan være biologisk i slekt. Hvis ikke hadde de jo spurt hvor hun var adoptert fra, ikke om hun var adoptert.

[Skremmern]

Tabu? Jøss!

Jeg synes det er forskjell på å kommentere en persons dialekt og en persons rase/hudfarge.

Når det er sagt synes jeg det er særdeles lite høflig ? evt. sosialt klønete å spørre og grave om unger og ektemann og elskere og den slags første gang man møtes, også.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Ja hvis sånt er ok er det greit nok. Etter denne tråden sitter jeg med inntrykk av at det heller ikke er helt ok og at man ikke har noe med å spørre om sånt i det hele tatt.

Jeg personlig ville ikke ha reagert på dette. Slikt kommer som regel kjapt opp i og med at jeg bor i Bergen, men ikke snakkes bergensk.

Men det er de som utidig ikke vil slå seg til ro med svarene mine fordi jeg ser jo ikke "norsk" ut, som irriterer meg.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg himler med øynene for jeg fatter og begriper ikke at folk går ut fra at en hvit mor og brunt barn ikke kan være biologisk i år 2013. Som sagt, ingen i Oslo har noen gang spurt meg. Det er da vitterlig ikke uvanlig lenger.

Men hvorfor tror du man ikke tror det er mulig at en hvit mor kan ha et brunt barn? Det kan jo bare være at du treffer meg, som vil finne ut om vi har adopsjon felles. Eller som tenker at det er en icebreaker så har man noe å snakke om. Hvorfor må man anta at det ligge fordommer bak? Man slipper utrolige mengder irritasjoner om man forutsetter at folk i utgangspunktet mener godt.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det kan jo bare bety at de i Oslo har skjønt at man ikke spør om sånt. Ikke nødvendigvis at de ikke lurer. Jeg tror nok alle vet at man godt kan være biologisk i slekt. Hvis ikke hadde de jo spurt hvor hun var adoptert fra, ikke om hun var adoptert.

Nei folk spør ikke i Oslo fordi her er det mange unger som henne. Det er typisk for bygda. Og ja, det er en av fryktelig mange grunner til at jeg velger å bo midt i Oslo.

[Guava]

Mitt inntrykk er at den type konversasjoner i utgangspunktet sitter langt inne i i Norge sammenlignet med mange andre kulturer.

Det kunne ikke falt meg inn å spørre om noe slikt til den som står foran meg i kassa på Rema. På walmart i Brasil og USA har jeg opplevd spørsmål i fleng. I Romania var det ikke mulig å sitte asosial i togkupé. Det var spørsmål massevis og i tillegg til opphavsland ble det spurt om religion og konfesjon.
Det samme har jeg opplevd i USA. Politisk tilhørighet er heller ikke like tabu over alt.

Enkelte steder jeg har vært i USA har vært mer blendahvite enn bygda jeg bor i i Norge. Likevel spørres det og det spørres ofte.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Tabu? Jøss!

Jeg synes det er forskjell på å kommentere en persons dialekt og en persons rase/hudfarge.

Når det er sagt synes jeg det er særdeles lite høflig ? evt. sosialt klønete å spørre og grave om unger og ektemann og elskere og den slags første gang man møtes, også.

Det er ikke bare-bare i oppveksten å ikke greie å snakke som de andre heller. Selv om jeg vet at hudfarge er opplest og vedtatt å være noe av det mer sensitive, så er det fullt mulig å treffe på såre punkter nærmest uansett hva man velger å snakke om.

Hvis man ikke kan snakke om unger og familie heller begynner jeg å lure på hva som er akseptert liste av bli-kjent-smalltalk.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men hvorfor tror du man ikke tror det er mulig at en hvit mor kan ha et brunt barn? Det kan jo bare være at du treffer meg, som vil finne ut om vi har adopsjon felles. Eller som tenker at det er en icebreaker så har man noe å snakke om. Hvorfor må man anta at det ligge fordommer bak? Man slipper utrolige mengder irritasjoner om man forutsetter at folk i utgangspunktet mener godt.

Men hvorfor er folk i utgangspunktet så dumme at de må spørre når ungen er klin lik meg? Må man se hudfarge og automatisk tenke a,b og c? Kan man ikke prøve se forbi hudfarge og til og med se at et brunt barn ligner på en hvit mor?

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Hvorfor må man anta at det ligge fordommer bak? Man slipper utrolige mengder irritasjoner om man forutsetter at folk i utgangspunktet mener godt.

Nå er ikke jeg Lisa, men svarer lell.

Jeg går ikke ut fra at det er ondskap eller tar ting opp i verste mening. Da ville jeg blitt skikkelig sur på han som kalte meg en "mørk skjønnhet", mens han tok på håret mitt. (Som ikke engang har min opprinnelig hårfarge.)

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det er ikke bare-bare i oppveksten å ikke greie å snakke som de andre heller. Selv om jeg vet at hudfarge er opplest og vedtatt å være noe av det mer sensitive, så er det fullt mulig å treffe på såre punkter nærmest uansett hva man velger å snakke om.

Hvis man ikke kan snakke om unger og familie heller begynner jeg å lure på hva som er akseptert liste av bli-kjent-smalltalk.

Men går det virkelig ikke an å snakke om familie og unger uten å måtte vite opprinnelsesland for noen? Jeg klarer virkelig ikke å forstå at hudfarge gjør dette så vanskelig?? Hva et det som skiller folk med brun hud? Er det helt umulig at de også "bare" er norske?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men går det virkelig ikke an å snakke om familie og unger uten å måtte vite opprinnelsesland for noen? Jeg klarer virkelig ikke å forstå at hudfarge gjør dette så vanskelig?? Hva et det som skiller folk med brun hud? Er det helt umulig at de også "bare" er norske?

Nå var dette til skremmern som mente det var uhøflig å spørre om unger også.

Klart man kan snakke om unger uten å snakke om opprinnelsesland, men det blir fort en elefant man ikke skal snakke om også hvis det lyser lang vei at barnet har en forelder som bor i et annet land og man ikke kan nevne det.

[Lisa]

Men hvorfor må en brun unge ha en foreldre fra et annet land? Det er da ikke gitt??

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men hvorfor må en brun unge ha en foreldre fra et annet land? Det er da ikke gitt??

Nei, men har man snakket sammen en stund har man stort sett fått med seg såpass.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det er ikke bare-bare i oppveksten å ikke greie å snakke som de andre heller. Selv om jeg vet at hudfarge er opplest og vedtatt å være noe av det mer sensitive, så er det fullt mulig å treffe på såre punkter nærmest uansett hva man velger å snakke om.

Hvis man ikke kan snakke om unger og familie heller begynner jeg å lure på hva som er akseptert liste av bli-kjent-smalltalk.

Nei, altså, hva som sårer kan jo være så mangt, det er ikke så mye hva som sårer folk og ikke, jeg diskuterer. Jeg tenker jo at når en person sier hun er fra Bergen og i tillegg snakker bergensk, så har vi ganske mye å snakke om i utgangspunktet. "Oi, så kult, hvor i Bergen er du fra?" "Ah, Fana! Gikk du også på Smørås skole?" osv. Jeg tenker også at situasjoner lik de Lisa refererer til skal bli så vanlige at folk ikke engang tenker over at de ikke er helt like, ikke fordi det ene er bedre enn det andre, eller fordi noe er tabu, men fordi det bare er sånn. Ikke noe hokus pokus, eller noe som krever lang utgreiing.

[Milfrid]

Hvis jeg var hårsår nå så skulle jeg kanskje tenkt at det du sier betyr at du mener at det er mindre verd å være adoptert enn å være egenfødt, siden det irritert deg at noen tror det. Men jeg ver jo at det ikke er det du mener. Eller rettere sagt, jeg velger å tro at du ikke mener det. Og sparer meg å hisse meg opp.

Mange tror jeg har en mørk mann når de ser minstemann. Det er helt ok for meg. Mange ser lenge på meg og kjærsten når vi er ute med våre fire brune barn, all den tid vi begge er blonde og blåøyd. De tenker nok adopsjon, for å si det sånn. Jeg måtte, på tegnspråk mer eller mindre, forklare ei russisk dame hvordan det kunne ha seg at vi hadde disse fire barna. Jeg forstår jo folk lurer.