Broen II

[Cumulus]

Men tenker du da at hun ikke har et syndrom? Jeg har alltid tenkt at hun har asberger eller er autist. Og så synes jeg hun var bedre i den første sesongen, for i denne synes jeg hun er overspilt og litt karikert. Selv om jeg jo ler mer nå, da.... men det at jeg ler gir meg en følelse av at produsenten ønsker at hun skal være litt parodisk, og det synes jeg er et billig knep.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Men tenker du da at hun ikke har et syndrom? Jeg har alltid tenkt at hun har asberger eller er autist. Og så synes jeg hun var bedre i den første sesongen, for i denne synes jeg hun er overspilt og litt karikert. Selv om jeg jo ler mer nå, da.... men det at jeg ler gir meg en følelse av at produsenten ønsker at hun skal være litt parodisk, og det synes jeg er et billig knep.

Jeg har alltid tenkt at hun har Aspergers syndrom, og det er jo en diagnose, men det er ikke en feil, tenker jeg. (Som Polyanna sier kan det være ganske glidende overganger mellom diagnose og personlighet.) Jeg synes det holder med syndromet, uten at hun trenger å være traumatisert og skadet i tillegg, hvis du skjønner. (Litt som at man kan ha f.eks. en homofil hovedperson med uten at vedkommende skal ha blitt utsatt for overgrep eller mobbing, og uten at legningen nevnes i tide og utide - det er et tegn på hvor normalisert en ting har blitt, synes jeg.)

Jeg skjønner godt poenget ditt med billig knep. Det er en vanskelig balansegang, det der - på den ene siden er det billig og kjipt å gjøre narr av folk som ikke kan annet, men på den andre siden er det normaliserende å vise at en person utenfor normalområdet er normal nok til at man kan le av henne innimellom (og bli irritert innimellom, og grensesette innimellom). Det er ikke respekt å pakke noen for mye inn i bomull heller, det kan egentlig fungere sykeliggjørende. Om man synes de lykkes eller ikke, det er jo en subjektiv vurdering.

Og jeg synes det kan være et billig poeng om man gjør henne stakkarslig ved å gi henne en tragisk og traumatiserende barndom. Men dersom det var søsteren som ble skadet, og hun selv forsøkte å hjelpe søsteren, ville det føles mindre problematisk for min del, tror jeg.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og jeg synes det kan være et billig poeng om man gjør henne stakkarslig ved å gi henne en tragisk og traumatiserende barndom. Men dersom det var søsteren som ble skadet, og hun selv forsøkte å hjelpe søsteren, ville det føles mindre problematisk for min del, tror jeg.

Men hvorfor gjør det henne stakkarslig isåfall? Hun er jo den hun er, og en flink etterforsker, uansett om hun har hatt en tragisk barndom?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Men hvorfor gjør det henne stakkarslig isåfall? Hun er jo den hun er, og en flink etterforsker, uansett om hun har hatt en tragisk barndom?

Jeg mener ikke at folk er mer stakkarslige av å ha hatt en tragisk barndom, det handler mer om hvordan jeg synes film og TV oftest bruker dette. Dersom serien bygger opp til en tragisk barndom, er det lett for at de spiller på at man primært skal synes synd på henne, noe som gjør noe med hvordan man opplever henne. Jeg har mer sans for at man respekterer henne for det hun er flink til og irriterer seg over det hun er dårlig til enn at man skal redusere henne til et offer som man synes synd på (som jeg synes ofte er resultatet når man har rollefigurer med en tragisk bakgrunn).