Frivillighet og verv i lokale organisasjoner og barns aktiviteter

[Pebbles]

Billa, slike foreldre har jeg truffet på flere ganger i årenes løp (hvorfor skulle det ikke også finnes slike?) og jeg nevner det som en del av det store bildet - og slett ikke som hele. Foreldre (og folk) flest er verken albuende sutrere eller unnasluntrere - det vanligste er at folk bidrar litt her og der og ikke har annen motivasjon enn å bidra og å gjøre noe meningsfullt for seg selv og felleskapet i samme slengen.

Pøbelsara, fadderordning høres genialt ut.

[oslo78]

Jeg tror ikke at de som ikke kommer på foreldremøtene er syke alle sammen - men jeg vet ikke hvem som er syke og hvem som ikke er det, så jeg prøver å ikke bli irritert. Men det er så godt som aldri noen som sier fra på forhånd (selv om vi ber om det), og det irriterer jeg meg kraftig over.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Billa, slike foreldre har jeg truffet på flere ganger i årenes løp (hvorfor skulle det ikke også finnes slike?) og jeg nevner det som en del av det store bildet - og slett ikke som hele. Foreldre (og folk) flest er verken albuende sutrere eller unnasluntrere - det vanligste er at folk bidrar litt her og der og ikke har annen motivasjon enn å bidra og å gjøre noe meningsfullt for seg selv og felleskapet i samme slengen.

Pøbelsara, fadderordning høres genialt ut.

Javel, da har du truffet dem flere ganger. Jeg tror allikevel de er sjeldne, og at det nok er flere av av typen "stirre i gulvet i håp om at noen andre melder seg", eller "ikke møte overhode til møter hvor slike valg skal tas"

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Javel, da har du truffet dem flere ganger. Jeg tror allikevel de er sjeldne, og at det nok er flere av av typen "stirre i gulvet i håp om at noen andre melder seg", eller "ikke møte overhode til møter hvor slike valg skal tas"

Her har jeg ikke noen statistikk å skilte med, så sannelig om jeg vet.

Ikke at det er så innmari viktig heller - hele poenget mitt var å belyse denne evige problemsitillingen med noen flere nyanser.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Her har jeg ikke noen statistikk å skilte med, så sannelig om jeg vet.

Ikke at det er så innmari viktig heller - hele poenget mitt var å belyse denne evige problemsitillingen med noen flere nyanser.

Jeg vil nå si at det er et betydelig større problem at folk ikke stiller opp, så jeg skjønner ikke helt viktigheten av denne "belysningen".

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg vil nå si at det er et betydelig større problem at folk ikke stiller opp, så jeg skjønner ikke helt viktigheten av denne "belysningen".

Det er jeg helt sikker på at du har rett i. Men så har jeg vel ikke vektet det ene opp mot det andre heller?

Du skjønner ikke poenget med "belysningen" (hvorfor anførselstegnene, Tallulah?). Jeg kan ikke se for meg en eneste sak hvor det ikke er nyttig og relevant at saken belyses og nyanseres. Hver gang dette temaet bringes på bane, så er det alltid en evig klagesang fra folk som stiller opp mye over folk som aldri stiller opp. Jeg er lei av den ensidige fokuseringen, og kan ikke se en eneste god grunn til at jeg ikke skal kunne bringe andre perspekiver inn i debatten?

Jeg har jobbet som lærer i snart 20 år, og i tillegg alltid hatt frivillige verv både før barn og i kraft av å være forelder. I sum har jeg lang erfaring fra feltet. Det er ikke uvanlig at folk som selv er veldig ivrige på å ta på seg verv også er ganske ivrige på å beklage seg høylydt over alle som ikke stiller opp. Det synes jeg er noe ordentlig tøys all den tid de selv har et personlig utbytte av den jobben de gjør. Jeg er for tiden i styret i en lokalforening og det er vanskelig å få nye medlemmer inn i styret. Men jeg sitter i dette styret av egen interesse, jeg oppsøkte det på eget initiativ og jeg lærer masse og har stort, personlig utbytte av det - så for meg vil det være meningsløst å ergre meg over at andre ikke stiller når jeg selv koser meg med dette vervet. Kanskje andre ikke vil oppleve det like meningsfylt? Og er det ikke lurt at jeg og de andre i styret som liker dette gjrø jobben heller enn folk som ikke har noen spesiell interesse? Sånn tenker jeg det er med mange som er trenere for laget til barna sine også. De dekker et personlig behov og har stor glede av trenerjobben fordi de har en interesse for idretten og kan glede seg over barnas utvikling som følge av den innsatsen de legger ned. Hvorfor klage over at ikke veldig mange ønsker å gjøre jobben? Mange av foreldrene har ikke peil på sporten, treneregenskaper eller en egen glede av å lede et lag. Jeg savner at folk er ærlige på at de har utbytte av frivillighetsarbeidet sitt istedet for å surmulende å pusse på glorien mens de snakker misbilligende som "de som aldri stiller opp".

Når det gjelder dugnadsarbeid ser jeg annerledes på det - det er mer en plikt enn en glede (opplever jeg at folk synes), i tillegg til at det ikke forplikter utover den ene gangen en gang i blant, og da synes jeg det er mye viktigere at de aller fleste tar mål av seg å stille med en voksen i familien.