Bergensskolen strammer inn permisjonsreglene

[Gaia]

Jeg tenker faktisk at man begynner å lære ansvarlighet i skolen. Hvis man læres opp til at man skal møte opp på skolen, når det er skole, så lærer man at man skal møte opp på arbeidsplassen når man skal på jobb.

Hvis man derimot lærer at man kan møte opp på skolen når det passer, og ta fri som man selv vil, uten at det får konsekvenser, så skal det etter hvert bli ganske vanskelig å få folk til å stå i for eksempel turnusjobber, hvor det faktisk er påkrevd at man stiller på jobb når det er behov for at man stiller på jobb, og ikke når det passer en selv best.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg tenker faktisk at man begynner å lære ansvarlighet i skolen. Hvis man læres opp til at man skal møte opp på skolen, når det er skole, så lærer man at man skal møte opp på arbeidsplassen når man skal på jobb.

Hvis man derimot lærer at man kan møte opp på skolen når det passer, og ta fri som man selv vil, uten at det får konsekvenser, så skal det etter hvert bli ganske vanskelig å få folk til å stå i for eksempel turnusjobber, hvor det faktisk er påkrevd at man stiller på jobb når det er behov for at man stiller på jobb, og ikke når det passer en selv best.

Glemme at man skal jobbe f.eks og ikke kaste seg rundt og komme på jobb når man minnes på det fordi man jo har lagt andre planer... Bestille billetter FØR man får innvilget ferie i perioder hvor det alltid er mange om beinet, eller stadig søke om ulønnet permisjon fordi partneren tjener godt, har langfriturnus og gjerne vil reise i friperiodene. På kort varsel.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg tenker faktisk at man begynner å lære ansvarlighet i skolen. Hvis man læres opp til at man skal møte opp på skolen, når det er skole, så lærer man at man skal møte opp på arbeidsplassen når man skal på jobb.

Enig.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg tenker faktisk at man begynner å lære ansvarlighet i skolen. Hvis man læres opp til at man skal møte opp på skolen, når det er skole, så lærer man at man skal møte opp på arbeidsplassen når man skal på jobb.

Hvis man derimot lærer at man kan møte opp på skolen når det passer, og ta fri som man selv vil, uten at det får konsekvenser, så skal det etter hvert bli ganske vanskelig å få folk til å stå i for eksempel turnusjobber, hvor det faktisk er påkrevd at man stiller på jobb når det er behov for at man stiller på jobb, og ikke når det passer en selv best.

Jeg er ikke enig.

Jeg tror det er foreldrenes holdninger til jobben sin som forplanter seg først og fremst til hvordan barnas arbeidsmoral er.

Når man tar en jobb så skriver man under en kontrakt på at man gjør jobb mot penger. En skolesituasjon er noe helt annet.

Jeg skulket masse på gymnaset fordi det var helt bortkastet tid å sitte i en time og lære noe jeg gjorde hjemme på 10 minutter. Og så lenge jeg ikke ga læreren noe mer arbeid, så er ikke det sammenlignbart med en jobb hvor man har blitt betalt for å møte opp. Jeg har godt under 10 sykedager siden jeg begynte å jobbe som 16-åring.

Jeg kommer ikke til å ta ut barna fra skolen unntatt når de har fri. Men likevel så er det ikke riktig for vår del at om mine barn hadde fått fri noen ganger utenom høstferier og slikt at de ikke hadde møtt opp på jobb. De vet utmerket godt hjemmefra at jobben, den går først.

Da tror jeg faktisk at foreldre med "fleksejobb"'hvor barna ser at det ikke spiller så stor rolle når man går på jobb eller tar hjemmekontor kommer til å ha vel så store problemer med å forklare barna at når de får sommerjobb o.l at de må møte på tiden og man ikke bare kan jobbe det inn senere.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er ikke enig.

Jeg tror det er foreldrenes holdninger til jobben sin som forplanter seg først og fremst til hvordan barnas arbeidsmoral er.

Jeg er enig i at mye fravær på vg. ikke nødvendigvis må føre til mye fravær i en jobbsituasjon, (selv om det vel er grundig dokumentert at det fører til vansker med å i det hele tatt komme seg ut i arbeidlivet) men jeg er uenig i at det er foreldrenes holdninger til egen jobb som avgjør om barna møter på jobb eller ikke. Jeg tror det henger sammen med foreldrenes holdninger til samfunnet generelt. Til skole, til lærere, til hva poden må bidra med for å få lommepenger, til hva som er livets harde realiteter, rett og slett. Nå er det jo vanskelig å støte på livets harde realiteter i velferds-Norge, men jeg har bestemt meg for å lure barna mine i forhold til dette så lenge det går.