Når kunne barnet ditt fått soverom på loftet?

[Katta]

Den store forskjellen på å sove to etasjer over ungene og under ungene er at man hvis man er øverst kan komme seg ut selv og ta med nøkkelen man har liggende i nattbordskuffen og låse seg inn til ungene nede. Er man nederst er man helt prisgitt at ungene kommer seg ut selv hvis trappa brenner.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Er man nederst er man helt prisgitt at ungene kommer seg ut selv hvis trappa brenner.

Med mindre man har stige i nærheten ute.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Med mindre man har stige i nærheten ute.

Jo, ja. Og greier å knuse vinduet og komme seg inn. Men ja, har man en grei vei inn og så ut igjen med barnet er det ikke veldig mye dårligere.

[Myria]

Hvis vi blir værende her i huset (noe vi ikke blir) får vi samme dilemma. Vi har fire soverom. Tre av dem i andre etasje og det siste i kjelleren. Det er helt uaktuelt å la små barn sove alene i kjelleren med oss andre to etasjer over, selv om jeg synes det er bedre at barna er på bakkenivå og vi voksne i høyden enn omvendt (med tanke på hvem som lettest klarer å komme seg ut hvis brann). Romfordelingen er noe av grunnen til at vi etterhvert kommer til å flytte, én etasje mellom soverommene er greit, men ikke to.

I mitt barndomshjem er jeg ellers vant til at vi alle sov i ulike etasjer. Vi hadde seks soverom, men bare to og to av dem i samme etasje. Mamma og Pappa sov i kjelleren. Rommet ved siden av deres ble brukt som barnerom fram til vi var 6 eller 7 år, da flyttet vi opp til første etasje. Jeg ble værende i mitt rom, mens broren min i begynnelsen av tenårene flyttet til et av rommene på loftet slik at hans gamle kunne brukes som kontor. Med brannstige (direkte fra rommet sitt) hadde han to rømningsveier, så det var helt uproblematisk.