Barbie som rollemodell

[Fadese]

Jeg tenkte ikke på barbie som stort annet enn en dukke jeg lekte med.
Jeg syntes barbie-dukkene var utrolig flotte og pene, og jeg elsket klærne som fulgte med eller kunne kjøpes til. Det var ikke tilfeldig for meg at det var nettopp barbie-dukken jeg lekte med. Vi hadde jo cindy-dukker også, men de var ikke elegante/feminine nok. Det var barbie som gjaldt, og ikke noe annet. Vi lekte, skiftet klær og beundret dette vesenet hvis klær alltid satt som et skudd. I leken var hun vakker, populær og gjerne berømt. Med så mye tid som vi brukte på denne dukken, kan jeg ikke tenke meg annet enn at skikkelsen har bidratt til å forme vårt inntrykk av hva som er vakkert og pent. Ikke dukken alene, selvsagt. Jeg hadde ikke et bevisst forhold til at jeg ville ligne barbie - som om det var mulig med mine små, grønne øyne og mitt mørke hår. Men jeg tenker i alle fall at den har vært med å bekrefte skjønnhet og hva som er vakkert. Og jeg var ikke i nærheten over å reflektere over at dukken var uproporsjonert som få. Hun var bare litt mer ekstrem enn andre skjønnhetsidealer på den tida. Enda smalere midje, enda større øyne, liksom.