Sparkingen av stortingsreferenten

[Røverdatter]

Det står i artikkelen som linkes til i første innlegg at han hadde en vikarjobb.

Sitat:

En av Stortingets stenografer omtalte AUF-leder Eskil Pedersens flukt fra Utøya som «barneofring» på sin Facebook-side. Nå får han sparken fra vikarjobben som referent.

Ellers så forundres jeg av at avstanden mellom det som faktisk skjedde på Utøya og argumentene for å "undersøke hva som skjedde på ferga for å trekke lærdom av det" er så enorm. Jeg kan ikke med mitt beste forsøk se at det finnes noen nyttig lærdom å trekke.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Ellers så forundres jeg av at avstanden mellom det som faktisk skjedde på Utøya og argumentene for å "undersøke hva som skjedde på ferga for å trekke lærdom av det" er så enorm. Jeg kan ikke med mitt beste forsøk se at det finnes noen nyttig lærdom å trekke.

Personlig har jeg faktisk gått motsatt vei. Etter Utøya følte jeg veldig sterkt for å vite hva som skjedde, men nå har jeg (for min del) konkludert og da føler jeg ikke noe behov for å vite spesifikt hva som skjedde på ferga, jeg tror heller ikke det ligger noe sterkt læringspotensialet i å vite det. (Jeg tror heller at kritikken mot de som ville diskutere rett etter Utøya gjorde at det ikke ble noen diskusjoner, og nå kommer det frem. Men det er jo bare synsing fra min side.)

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Det står i artikkelen som linkes til i første innlegg at han hadde en vikarjobb.



Ellers så forundres jeg av at avstanden mellom det som faktisk skjedde på Utøya og argumentene for å "undersøke hva som skjedde på ferga for å trekke lærdom av det" er så enorm. Jeg kan ikke med mitt beste forsøk se at det finnes noen nyttig lærdom å trekke.

Sant å si tror jeg den nyttigste lærdommen her hadde vært å bare fått en skikkelig gjennomgang av hva som skjedde med en gang, på lik linje med de andre tingene.

I stedet ble det slik at det først var en rekke kommentatorer som kun sa at "hysj, ikke si noe om dette, det er klart de måtte redde seg selv og hvem kan si noe om hva som ble gjort av folk i en sånn forferdelig situasjon og ikke snakk om det og de er alle ofre!". Noe som selvsagt ledet til en STORM av grums av anonyme. Før en Aftenposten-kommentator (jeg husker ikke hvem, det var en kvinne) sa at "dette må vi kunne snakke om. Dette var situasjonen, dette var det de stod ovenfor, de gjorde en risikovurdering basert på at ledelsen var målet, de handlet deretter". Men senere er min sikkert subjektive oppfatning at det har vært mye "HYSJ!" når man har tatt det opp. Også her inne for to år siden.