Hverdagslogistikk

[Tallulah]

Jeg ser helt klart utfordringen. Hvis mannen drar tidlig på jobb må man vekke to barn, få de påkledd og bespist, og ups der bæsja babyen, og der fikk storebror meltdown fordi ett eller annet og der hadde lillesøster tatt av seg alle klærne igjen, gitt (jeg vet ikke om MMs barn er sånn altså, men mange er det). Det er mulig Trulte og Mira er supermødre med totalkustus på ungene sine, men jeg kan absolutt se for meg at morgenene på planlegges på en helt annen måte når man plutselig har en bitteliten baby og nytt skolebarn i beregningen.

[Trulte]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg ser helt klart utfordringen. Hvis mannen drar tidlig på jobb må man vekke to barn, få de påkledd og bespist, og ups der bæsja babyen, og der fikk storebror meltdown fordi ett eller annet og der hadde lillesøster tatt av seg alle klærne igjen, gitt (jeg vet ikke om MMs barn er sånn altså, men mange er det). Det er mulig Trulte og Mira er supermødre med totalkustus på ungene sine, men jeg kan absolutt se for meg at morgenene på planlegges på en helt annen måte når man plutselig har en bitteliten baby og nytt skolebarn i beregningen.

Absolutt ikke. Ikke supermamma med kustus.
Har akkurat samme utfordringer med ungene, og akkurat nå har jeg feks ei som skal pakke med seg ting som om hun skulle flytte til månen.
Men man lærer seg liksom litt logistikk oppi hele kaoset, og i tillegg så er jeg innstilt med en utpreget punktlighetsgen. Noe som igrunnen er fryktelig frustrerende i seg selv.
Det kan skje utrolig mange uventede utfordringer og hindringer, men av en eller annen grunn er vi sjeldent sent ute.
Mye av mitt liv har derfor bestått i å vente på andre skal dukke opp.
Heldigvis er mannen min en motpol, og drar vi sammen kommer vi noenlunde ut på midten.