Jeg syns ikke vi burde få barnetrygd

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Det er ikke gitt at alle som har en familiebedrift at de har masse penger. De kan ha masse verdier, men verdiene er bundet opp i bedriften, og lønna er kanskje "bare" en vanlig næringsmiddelindustriarbeiderlønn, og av og til synes jeg at det blir for lite verdsatt at man i stedet for størst personlig økonomisk utbytte heller ønsker at bedriften skal gå godt, og heller pløyer pengene tilbake der, i stedet for å måtte f.eks. ta ut utbytte for å kunne betale formueskatt på verdiene som skaper ytterligere verdier, men som ikke har annen nytte for familien her og nå enn å gi arbeid til x antall mennesker.

Og jeg er egoistisk nok til å kjenne at jeg, personlig, ville sett det som forferdelig trist om jeg arvet en bedrift mine besteforeldre, eller besteforeldre, møysommelig hadde bygd opp, for så å måtte selge bedriften ut av familien, fordi jeg ikke hadde hatt råd til å betale arveavgift. Pengene jeg hadde sittet igjen med i fortjeneste, ville føles temmelig tomme, tror jeg.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Og jeg er egoistisk nok til å kjenne at jeg, personlig, ville sett det som forferdelig trist om jeg arvet en bedrift mine besteforeldre, eller besteforeldre, møysommelig hadde bygd opp, for så å måtte selge bedriften ut av familien, fordi jeg ikke hadde hatt råd til å betale arveavgift. Pengene jeg hadde sittet igjen med i fortjeneste, ville føles temmelig tomme, tror jeg.

Helt enig, Inagh. Og det er her jeg mener misunnelsen kommer frem om man faktisk blir tvunget til dette for å fordele godene med de som ikke har jobbet rævva av seg for bedriften.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Og jeg er egoistisk nok til å kjenne at jeg, personlig, ville sett det som forferdelig trist om jeg arvet en bedrift mine besteforeldre, eller besteforeldre, møysommelig hadde bygd opp, for så å måtte selge bedriften ut av familien, fordi jeg ikke hadde hatt råd til å betale arveavgift. Pengene jeg hadde sittet igjen med i fortjeneste, ville føles temmelig tomme, tror jeg.

Det er det man har advokater og revisorer til, å rettlede slik at man slipper å ruinere seg på å ta over, men det fordrer dog at man tenker gjennom dette før man ligger i grava.

En helt annen liten digresjon er jo odelslovene og odelsprisene oppi det hele; en gård er jo en liten bedrift, men den blir jo solgt kanonbillig i forhold til markedspris nettopp for at den skal kunne bli i familien.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Og jeg er egoistisk nok til å kjenne at jeg, personlig, ville sett det som forferdelig trist om jeg arvet en bedrift mine besteforeldre, eller besteforeldre, møysommelig hadde bygd opp, for så å måtte selge bedriften ut av familien, fordi jeg ikke hadde hatt råd til å betale arveavgift. Pengene jeg hadde sittet igjen med i fortjeneste, ville føles temmelig tomme, tror jeg.

Og så har du feks familiehytter i sjøkanten. Som er blitt så mye verd at når de skal arves så har de ikke råd til å beholde den pga arveavgiften så den må selges. Og hvem kjøper den? Joda, de med masse penger. Og de som arvet den får riktignok masse penger, men de ville heller ha hytta og de gode minnene.

Arveavgift er (i mine øyne) noe forbanna tull. Og at folk skal mått selge familiebedrifen for å betale avgift til staten er horribelt. Som flere i tråden har sagt før - verdiene sitter jo ikke nødvendigvis i kontanter i banken, men i verdier i bygg og utstyr. At folk skal måtte selge foreldrenes livsverk eller belåne seg til pipa er bare trist.

Behovsprøving av barnetrygden vet jeg ikke nok om til å mene nor om. Kontantstøtten jeg mot.