Ny type bursdagsfeiring?

[Billa]

Hvis dette funker, så hvorfor ikke? Hvis ekskludering og mobbing ikke var et reelt problem, så ville jo ikke behovet for slike løsninger dukke opp.

Det er sikkert ikke påtvunget å gjøre det slik (FAU kan jo strengt tatt ikke tving noen), og det vil sikkert være mulig å gjennomføre bursdager med bare utvalgte venner i stedet for. Da får man heller stå for den løsningen hvis det kommer spørsmål, og eventuelt understreke bakgrunnen for valget. Den bursdagsformen blir vel uansett ikke normen på denne skolen, vil jeg tro.

[mrc]

Først når jeg så artikkelen i Aftenposten forstod jeg at dette var snakk om en baseskole, og det gir litt andre utfordringer enn for vanlige skoler. Man har altså 50 elever som egentlig alle er i samme klasse og mikser hvem som har undervisning sammen i baser.

Sett ut i fra det er det kanskje litt mer forståelig at man velger å ha en annen løsning, uten at det ellers er sagt at man må be både gutter og jenter. På noen av trinnene på skolen kan det vel også være mer enn 50 elever.

Likevel tror jeg raskt da dette uansett fører til at mange vil ha et selskap i tillegg der bare noen inviteres.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Serena, her.

Jeg får intrykk av at dette er basert på gode internsjoner, men jeg synes det legger litt for mye føringer og tar litt for lite hensyn til hva som passer den enkelte elev og familie.

Enig.

Vi gjør det faktisk mer eller mindre slik i år, til jenta mi som fyller 8. Søndag skal hun og en venninne ha felles selskap, vi har leid gymsalen på skolen, og invitert hele trinnet. Jeg har oppfordret (på fb-siden til foreldrene på trinnet) til å gå sammen med venner og spleise på gave, siden de er over 50 elever på trinnet, og 50 gaver er unødvendig mye. Altså ikke at absolutt alle skal gå sammen om en eneste gave, men at i det minste noen kan gå sammen. Det er slik det passet for oss å gjøre det i år. Jeg er veldig glad for at det ikke er en regel om at alle skal gjøre det slik. Av flere grunner.

Det er hyggelig å bli invitert i selskap, og trist å aldri bli invitert. Men slik praksisen er nå på de fleste skoler, blir alle invitert til noen. Hvis alle skal inviteres til alle vil det hos oss bli gjennomsnittlig ett bursdagsselskap i uka ... Selvsagt kan noen slå sammen, men svært mange vil det bli uansett. Det kan gjøre barna blaserte, det går inflasjon i feiringene og det er ikke lenger noe spesielt med bursdag når alle selskapene er mer eller mindre like. I verste fall kan det føre til at mange ikke gidder å gå, når det ikke er til de mest populære personene. Og noe som kanskje er enda tristere enn aldri å bli invitert i bursdag, er når ingen gidder å komme i ens eget selskap. Noe av det som er gøy er jo de ulike feiringene, små selskap, store selskap, noen ute, noen inne, noen hjemme, noen rene gutte- eller jenteselskap, noen blandet etc. og at det ikke er så ofte.

Også har du selvsagt de barna som ikke liker så store forsamlinger, eller som har plageånder som de er redde for å være i selskap sammen med. Jeg hadde ikke likt en slik feiring da jeg var lita. Da hadde jeg foretrukket å ikke ha selskap i det hele tatt.

Generelt synes jeg det er alt for mye regler, og alt for liten tillit til folks sunne fornuft. Og jo flere regler det blir, jo mindre blir folk vant til å bruke den sunne fornuften sin og tenke selv, og jo mindre trenger man å forklare for barna. Barna slipper å ta stilling til at folk er forskjellige og at ikke alle er like priviligerte. Klart det er sårt å være den som ikke har råd til det andre har råd til, men samtidig mener jeg at løsningen ikke er å prøve å dekke over dette. Jeg mener at barna heller bør lære å akseptere at ikke alle har like mye. At det viktigste ikke er hvor fint og flott og dyrt ting er, men at de lærer å sette pris på og være takknemlige for alle gaver de får, uansett pris. Det at noen har råd til å betale masse for opplevelsesbursdag utelukker ikke at man lærer barna å også sette pris på de mindre avanserte feiringene. Hvis barna begynner å klage over at noen selskaper er kjipe bør de få seg en liten oppvekker, og lære litt om hva som er viktig i livet. Det å bli invitert hjem til noen i selskap skal man lære seg å sette pris på, uansett hvilket nivå det ligger på.

Også er det rett og slett ikke alltid pengene det kommer an på. Det ser man også i de voksnes verden. Det trenger for eksempel ikke være de mest påkostede bryllupene som er de hyggeligste. Det kommer helt an på stemningen, sammensetning av personer og helt andre ting. Det trenger ikke alltid være de dyreste gavene som er de som blir satt mest pris på. Dette får heller ikke barna erfare, hvis alt skal være likt hele tiden.