Hund på flyplass?

[nokon]

Eg er irrasjonelt redd for hundar og synest det er svært ubehageleg med folk som drar hundene sine med overalt. Eg går i lang sirkel utanom, når eg møter dei og blir sur på eigarar som står og roper "Jammen ho er ikkje farleg, ho vil bare helse på!". Eg synest hundar på slike stader er ein ordentleg uting. Eg forstår at det er nødvendig å ha med hundar, når dei skal vere med ut og reise. Men eg synest hundeeigarar bør begrense seg til å ta med hundar slike stader, kun når det er nødvendig. Når vi blir invitert til venner med hund, prøver eg å finne ein god grunn til å sleppe. Eg slapper ikkje av med (framande) hunder rundt meg.

Eg vil og råde deg til å skaffe ein truseløysning som hunden ikkje blir flau av å bruke.

Polyanna, eg hadde same reaksjon som deg, då vi kom til eit vennepar som slapp oss inn og sa "Trø forsiktig, DenBortskjemdeEngelensNamn har løpetid, så det er litt griseri på stovegulvet. At folk drar slikt inn i huset, frivillig... (Sjølvsagt hadde eg høyrd om løpetid, sjokkopplevinga kom av at eg ikkje hadde visualisert det og tenkt på konsekvensene av konseptet).

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg er irrasjonelt redd for hundar og synest det er svært ubehageleg med folk som drar hundene sine med overalt. Eg går i lang sirkel utanom, når eg møter dei og blir sur på eigarar som står og roper "Jammen ho er ikkje farleg, ho vil bare helse på!". Eg synest hundar på slike stader er ein ordentleg uting.

Veldig enig. Jeg har roet meg ned ift. redselen de siste årene og får ikke lenger fullstendig panikk, men jeg kjenner at pulsen øker hvis jeg ser en hund, særlig hvis den er løs eller hvis eieren har den i langt band og ikke viser mine til å korte det inn når han ser det kommer folk (= ikke full kontroll, i min (sikkert irrasjonelle) verden).

Noe av det mest provoserende jeg vet om er hundeeiere som ikke anerkjenner andres redsel fordi de selv mener de har "verdens snilleste hund" som bare vil "hilse på". Jeg er faktisk ikke redd hunder fordi jeg tror de skal gå i strupen på meg og drepe meg, redselen er irrasjonell (og irriterende). Den er også knyttet til hvor mye lyd de lager, og derfor er små hunder ofte minst like skremmende for meg som store.

Dette er ikke myntet på hovedinnlegger altså, bare en generell betraktning siden tråden etter hvert begynte å handle om litt mer enn den spesifikke situasjonen.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Veldig enig. Jeg har roet meg ned ift. redselen de siste årene og får ikke lenger fullstendig panikk, men jeg kjenner at pulsen øker hvis jeg ser en hund, særlig hvis den er løs eller hvis eieren har den i langt band og ikke viser mine til å korte det inn når han ser det kommer folk (= ikke full kontroll, i min (sikkert irrasjonelle) verden).

Noe av det mest provoserende jeg vet om er hundeeiere som ikke anerkjenner andres redsel fordi de selv mener de har "verdens snilleste hund" som bare vil "hilse på". Jeg er faktisk ikke redd hunder fordi jeg tror de skal gå i strupen på meg og drepe meg, redselen er irrasjonell (og irriterende). Den er også knyttet til hvor mye lyd de lager, og derfor er små hunder ofte minst like skremmende for meg som store.

Dette er ikke myntet på hovedinnlegger altså, bare en generell betraktning siden tråden etter hvert begynte å handle om litt mer enn den spesifikke situasjonen.

Jeg skjønner deg godt jeg, og min min, muligens også noe irrasjonelle verden, har ikke hundeeiere som ikke strammer inn båndet på sin hund når de møter meg med barnevogn og hund (med løpetid, i kort bånd av logiske årsaker) helt kontroll heller. Jeg går med henne i langt bånd når jeg går uten vogn (med vogn er det bare pes å holde det løpebåndet, og et styr å stramme henne inn stadig vekk, så da brukte jeg kort hele veien, men strammet det også inn ytterligere ved behov) Jeg trekker henne alltid inn når vi møter folk, og lar henne ikke hilse på hverken hunder eller folk uten at de selv viser interesse for det. Hun ER virkelig veldig snill, barnevennlig og grei, og som min svigerfar (som egentlig eier henne) sa, den farligste delen av henne er halen. Når hun er glad og ivrig så logrer hun, fint i hodehøyde for en liten småtass...

Men det er jo totalt irrelevant at hun er snill og barnevant og glad i unger, om ikke andre vil hilse på henne, så vil de ikke det, og det har de all rett til. Jeg tar som utgangspunkt at ingen andre har det minste lyst til å hilse på hunden, inntil de viser det motsatte.

Jeg ser at dette står litt i motsetning til uttalelsen min om at jeg stadig glemmer at min tre år gamle nevø er redd henne. Det er dog en noe annen situasjon, som ikke handler om REDD sånnsett, og som egentlig forandrer seg fra dag til dag, noen ganger vil han klappe henne, men dagen etter at deres hund har veltet ham er han mer skeptisk igjen. All den tid foreldrene heller ikke synes det er noen grunn til å holde dem fra hverandre lar jeg henne gå like fritt som vanlig (inne er hun fri, ute alltid i bånd, gjerne festet i langt bånd i hagen f.eks) men dersom jeg ser at han er skeptisk holder jeg henen unna ham inntil han viser interesse igjen. (egentlig veldig lite problematisk, hun legger seg gjerne bare ned og sover et sted uansett)

Nei, andre folk skal få slippe å forholde seg til vår hund på nært hold om de ikke vil. Naboer som gir henne en godbit hver gang de ser henne må dog forvente at hun ivrig vil hilse på dem etterhvert....