Man skal jo ikke gi til tiggerne

[Xian]

En gang i den verste forkjølelsestiden tidlig i vår, hoppet det en liten gjeng rumnere på t-banen og ga seg til å dele ut pakker med papirlommetørklær. Fulgt av den vanlige lille lappen om at de var fattige. Det bredte seg en god stemning i hele vognen, der vi alle satt med rennende neser. Endelig noe alle trengte, i motsetning til en nøkkelring/lighter, eller annet jeg har sett at de deler ut på tiggerferd. Jeg har aldri sett så mange gi penger før.

Jeg gir forøvrig ofte til tiggere, og da som regel til rumenere (fordi det er dem jeg ser flest av, og fordi deres situasjon synes aller mest håpløs). Jeg vet at jeg ikke burde, men klarer ikke annet når jeg går forbi "med lomma full av spenn".

Når Ullungen er med, er det en fin anledning til å ta en prat om hvor heldige vi er som er født i Norge [1], og at det er veldig mange steder i verden der det å ha nok mat, en jobb, varme klær og hus ikke er en selvfølge.

[1] Det faktum at Ullungen jo ikke er født i Norge, men i en av de store fabrikkprovinsene sør i Kina, nevner hun innimellom selv. Hun vet at de som var foreldrene hennes i Kina mest sannsynlig var fattige, og at det var derfor de ga henne fra seg. Vi har fått høre en del om hvor heldig hun har vært opp igjennom, og jeg synes det er greit å nevne at så heldige er jo alle som blir født i Norge. Det er jo tilfeldigheter det også.