Noen er likere enn andre - likhet for loven?

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg syns ikke man kan la folk bo ti år i asylmottak for å så sende dem ut - det er skammelig.

Jeg er helt enig i at saksbehandlingstiden bør ned. Samtidig leste jeg at denne familien har enket 6 ganger, med sin falske identitiet. Skal saksbehandlingstiden ned, bør vi kanskje også redusere antall klageadganger? Ønsker man det?

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg er helt enig i at saksbehandlingstiden bør ned. Samtidig leste jeg at denne familien har enket 6 ganger, med sin falske identitiet. Skal saksbehandlingstiden ned, bør vi kanskje også redusere antall klageadganger? Ønsker man det?

Skal man kunne anke til evigheten?
Et annet alternativ, er som Aarebrot nevnte i forbindelse med Nathan-saken i Bergen, at dersom man risikerer å bli sendt ut etter mange år, så må man kanskje heller ha egne skoler for asylsøkere inne på asylet. Men hvor sterkt ønsker man det da?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Et annet alternativ, er som Aarebrot nevnte i forbindelse med Nathan-saken i Bergen, at dersom man risikerer å bli sendt ut etter mange år, så må man kanskje heller ha egne skoler for asylsøkere inne på asylet. Men hvor sterkt ønsker man det da?

Hvorfor det? Jeg forstår at det er kjipt for barn å flytte. Men det er virkelig langt fra skadelig for en unge å flytte til et annet land sammen med familien sin, under forutsetning av at landet er trygt og foreldrene har omsorgskompetanse. Det første må man kunne gå ut fra at utlendingsforvaltningen sjekker, det andre synes jeg man bør ha som utgangspunkt uansett om familier er norske, jordanske eller djiboutiske.

Misjonærbarn og ambassadeunger og en hel bråte andre gjør dette hele tiden. Bytter skole, språk og omgangskrets.

Det som er gjengangeren i disse asylbarn-sakene er at foreldrene har løyet om identitet, trenert saken så godt det lar seg gjøre og derfor vært lenge i landet med sine barn. Det er et valg foreldrene har tatt på barnas vegne. Kanskje ikke det beste valget, men heller ikke i nærheten av omsorgssvikt i slik grad at samfunnet bør gå inn og kompensere for foreldrenes manglende evne til å ivareta barnets beste.

(Men jeg er selvfølgelig tilhenger av å korte ned på saksbehandlingstiden generelt. Det kan godt tenkes ankemulighetene burde begrenses også).

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Hvorfor det? Jeg forstår at det er kjipt for barn å flytte. Men det er virkelig langt fra skadelig for en unge å flytte til et annet land sammen med familien sin, under forutsetning av at landet er trygt og foreldrene har omsorgskompetanse. Det første må man kunne gå ut fra at utlendingsforvaltningen sjekker, det andre synes jeg man bør ha som utgangspunkt uansett om familier er norske, jordanske eller djiboutiske.

Misjonærbarn og ambassadeunger og en hel bråte andre gjør dette hele tiden. Bytter skole, språk og omgangskrets.

Det som er gjengangeren i disse asylbarn-sakene er at foreldrene har løyet om identitet, trenert saken så godt det lar seg gjøre og derfor vært lenge i landet med sine barn. Det er et valg foreldrene har tatt på barnas vegne. Kanskje ikke det beste valget, men heller ikke i nærheten av omsorgssvikt i slik grad at samfunnet bør gå inn og kompensere for foreldrenes manglende evne til å ivareta barnets beste.

(Men jeg er selvfølgelig tilhenger av å korte ned på saksbehandlingstiden generelt. Det kan godt tenkes ankemulighetene burde begrenses også).

Jeg tror ikke det er en god løsning å internere asylsøkere helt. Det blir som fengsel da, tenker jeg.

Samtidig synes jeg det er uheldig at man får slike saker hvor familier blir tvangsutsendt. Det er jo ikke hyggelig.

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Hvorfor det? Jeg forstår at det er kjipt for barn å flytte. Men det er virkelig langt fra skadelig for en unge å flytte til et annet land sammen med familien sin, under forutsetning av at landet er trygt og foreldrene har omsorgskompetanse. Det første må man kunne gå ut fra at utlendingsforvaltningen sjekker, det andre synes jeg man bør ha som utgangspunkt uansett om familier er norske, jordanske eller djiboutiske.

Misjonærbarn og ambassadeunger og en hel bråte andre gjør dette hele tiden. Bytter skole, språk og omgangskrets.

Det som er gjengangeren i disse asylbarn-sakene er at foreldrene har løyet om identitet, trenert saken så godt det lar seg gjøre og derfor vært lenge i landet med sine barn. Det er et valg foreldrene har tatt på barnas vegne. Kanskje ikke det beste valget, men heller ikke i nærheten av omsorgssvikt i slik grad at samfunnet bør gå inn og kompensere for foreldrenes manglende evne til å ivareta barnets beste.

(Men jeg er selvfølgelig tilhenger av å korte ned på saksbehandlingstiden generelt. Det kan godt tenkes ankemulighetene burde begrenses også).

Nå pleier ikke misjonærbarn og ambassadebarn bli hentet på natta av politi som byter seg inn når de skal flytte, da.
De pleier snakke om ting på forhånd, og få tatt ordentlig farvel med vennene sine.
Sammenligningen er heit feil, etter min mening.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Nå pleier ikke misjonærbarn og ambassadebarn bli hentet på natta av politi som byter seg inn når de skal flytte, da.

Men det har da ingen verdens ting med beslutningen om hvorvidt de skal sendes ut å gjøre.

Det kan godt hende politiet burde vært mye mer smidige ved returen her, jeg vet ikke. Det hadde antagelig blitt store overskrifter om de ble hentet på skolen eller ved middagsbordet også. Og om de fikk beskjed på forhånd, slik at de ble gående og grue seg.

(En del barn jeg vet om som har ventet på tvangsutsendelse har forresten ønsket å ikke få vite om det på forhånd, selv om de har hatt tilbudet. Fordi det ble for vanskelig å forholde seg til ventetiden).

Ellers mener jeg selvfølgelig ikke at jeg ikke tror disse prosessene oppleves brutale for barna, uansett returmetode, eller at det ikke er en belastning. Men det gjør ikke at jeg synes asylpolitikken skal baseres på føleri fremfor prinsipielle vurderinger.