"Når barna blir større, DA skal vi reise"

[Candy Darling]

Knis. Så det er her det skjer? Vimjer, hører du?

Siden jeg tok med meg Sneipen, 3 mnd, i ryggsekken og la i vei, sier det seg vel selv hvor jeg står her. Han har allerede vært i :telle: 6 land, og Knøtteliten får sin jomfrutur til Brasil i oktober. 13 t flight. La oss håpe at hun er like eksemplarisk på fly som sin storebror.

Missa, hvor streng er den 2-årsgrensen på Vallergan, egentlig?

Det er klart det er mer stressende å reise med barn enn uten, men for oss finnes det ikke noe alternativ. Hvis vi skulle flydd charterreise til all-inclusive-helvete i "Syden" hver eneste sommer, hadde mor og far vært så mugne at ferien hadde blitt et mareritt. Jeg skjønner at det handler om smak, men ferie for meg er ikke å ligge ved samme basseng og spise samme buffet og se de samme trynene hver eneste dag i 2 uker. Mens overhyggelige svenske 20-åringer mötast ved poooooolen og har det hur bra som helst mens vi drar i gang en vannpoloaktig lek. :hulke:

Nei, da har Sneipen det bedre med blide foreldre som tar ham med der vi vil, så lenge han trives. Han blir ekstatisk bare han ser villhunder leke i gatene, det er ingen grunn til å finne frem til Bamseklubber for hans del.

m^3, du har min fulle sympati. Går det ikke, så går det jo ikke. Men jeg er j&%lig glad det går for oss, så langt. :knock on wood:

[SmarteSmelt]

Jeg synes det på alle mulige måter er enklere å reise med barn som er så store at de:
- ikke bruker bleier
- ikke sover på dagtid
- kan være oppe litt om kveldene og f.x. spise middag ute

Mao. ikke tenåringer, men en 3-4 år.

Det betyr ikke at vi ikke har reist når de har vært mindre. Vi har reist mye og ofte (og jeg har også drasset rundt alene på fly med en baby, en 2-åring og en 4-åring).

Men jeg gleder meg stort til minstemann blir litt mindre "liten" og når opp til der mellomstemor er nå.

Ang. lang versus kort flytur, så kommer det selvsagt an på barnet. Jeg er ikke bekymret for at barna ikke husker, eller for at de skal lide noen nød underveis, det er mere at det rett og slett er slitsomt å ha 3 små (og være bare to voksne).

[trøtt]

Jeg skulle aldri bli av de som reiste på charterturer sa jeg en gang i tiden. Det har jeg måtte bite i meg. Jeg reiser på charter med barn av den enkle grunn at det er greit å finne rimelige alternativ, økonomien har ikke akkurat vært den beste.

Det er stor forskjell på barn og jeg kunne ikke skjønne at det var noe problem å reise med barn før jeg fikk nr 2. Jeg må si at en biltur på 120 mil med en 2 mnds gammel baby som skreik 23 timer i døgnet var ikke akkurat min beste opplevelse.

De to minste har ikke vært de greieste å ha med på fly, de har ikke ro i ræva i det hele tatt, spesielt ikke nr 2. Vi har nok vært de foreldrene andre ser på med hat i blikket på flyturer. Ja, hva gjør man da når 1 åringen setter i gang orkesteret?

Jeg er reisevant fra før jeg fikk barn så den forklaringen holder ikke mål, jeg har 3 årig reiselivsutdannelse og ser ikke på reiser som noe problem.

Reisene nå er mye på barnas premisser, av den enkle grunn at jeg har det mye bedre når de har det bra. Jeg kombinerer litt opplevelser for oss voksne, men mye opplevelser for barna. Det er viktig for meg at de liker å reise, det hadde de ikke gjort om det kun var storbyferier som var det store for foreldrene (noe det uansett ikke er).

Tidligere i år var jeg på min første ferie uten barn på 13 år, det var deilig. Det som var best med det var at jeg vet at ungene hadde hata ferien som pesten. Jeg storkosa meg.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

m^3, du har min fulle sympati. Går det ikke, så går det jo ikke. Men jeg er j&%lig glad det går for oss, så langt. :knock on wood:

Der er jeg også. Selvsagt finnes det unger og situasjoner som gjør det helt umulig å reise. Men jeg kunne da ikke starte første innlegg med å være rimelig og på-den-ene-og-den-andre-siden når jeg skulle piske i gang en het diskusjon, vel? Stor klem til m^3!

Opprinnelig lagt inn av ingrid-lille, her.

Jeg ser at mange skriver at barn er forskjellige, men jeg tror det har minst like mye å si at vi foreldre også er forskjellige.

Min erfaring med reising, min opplevelse av stress på flyplasser og flybyttter, min holdning til lang flytur og min tolmodighet på reiser også når jeg er uten barn, har uten tvil mye å si for opplevelsen av en "lang og strabasiøs flytur" når jeg har mine barn med på tur.

Noen stresser på flyplasser selv om de er alene, mens andre har evnen til ro og fred selv med fire-fem unger og mann på slep.

Her setter du naturligvis fingeren på noe helt vesentlig. Det kommer an på personligheten til både unger og foreldre. Det kommer an på hva foreldrene er vant til, hva de ønsker seg og liker. Mannen og jeg er for eksempel reisevante og ekstremt flegmatiske i reisesituasjoner (med visse unntak). Vi synes det er gøy å pusle sammen våre egne ferier. Vi får maur i rumpa og kløe i hele kroppen når vi havner i en ferdig pakke-setting hvor det er meningen at man bare skal ligge ved bassenget med paraplydrinker. Derfor ville det vært ekstremt unaturlig for oss å gå for det da vi fikk barn.

Det jeg vel egentlig ønsker å agitere for, er at småbarnsforeldre ikke skal velge ferier de selv ikke har glede av. At de ikke skal føle seg låst til Alcudia-eller-Legoland-mønsteret bare fordi de tror det er det eneste mulige. Mulighetene er så mange! Det er klart man skal ta hensyn til ungene. Man bør reise saktere enn før, bli lenger på hvert sted. Man bør selvsagt reise til steder hvor det er noe som kan engasjere ungene. Men med små unger er det nesten hva som helst, bare de får rom til å utforske og bevege seg. Om jeg drar til Angkor Wat med en toåring (det har jeg for øvrig overhodet ikke vurdert), gir jeg katten i om hun bare husker noen fine sommerfugler etterpå. Hvis vi hadde det fint og hun hadde det fint, og vi var sammen alle sammen, så er det mer enn nok.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Vi synes det er gøy å pusle sammen våre egne ferier. Vi får maur i rumpa og kløe i hele kroppen når vi havner i en ferdig pakke-setting hvor det er meningen at man bare skal ligge ved bassenget med paraplydrinker. Derfor ville det vært ekstremt unaturlig for oss å gå for det da vi fikk barn.

.

Charter betyr ikke at man kun ligger ved bassenget.

[LaLuna]

him:

Jeg er helt enig med Smarte Smelt i at alt er mye enklere når barna er blitt 3-4 år og oppover.
Vi reiste mye med førstemann da han var baby (easy match), da han var blitt halvannet år var det ikke fullt så easy lenger, og da vi fikk en sønn til innen kun kort tid, var det en lang periode vi i grunnen synes det var best å være hjemme.
Nå er yngstemann 2 1/2 år, og ting begynner å bli lettere igjen.
Vi har mange reiseønsker for de kommende årene. I sommer starter vi imidlertid litt forsiktig med biltur til Astrid Lindgrens Värld.

[Chanett]

Litt av grunnen til at vi ikke tar de lange turene med ungene nå er at vi har prioritert ombygging av hus og derfor ikke vil bruke mye penger på lange turer. Men vi reiser på ferie hvert år. Mest på bilferie i Norden (om sommeren), og det trives både ungene og vi med. I tillegg passer vi på at vi voksne reiser et par ganger i året alene eller med noen av barna. I fjor var det Island alene og København med eldste. I år blir det Stokholm alene.

Jeg liker veldig godt voksenturene. Da kan man pule når man vil. *enkel*

Jeg syter på ingen måte med å ta med unger på langturer, men vi prioriterer annerledes og det gjør vi nok mest fordi langturer ikke frister oss foreløpig. Vi trives med de ferieformene vi har, vi.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Charter betyr ikke at man kun ligger ved bassenget.

Nei, man kan gjøre ganske mye ut av en chartertur hvis man vil. Min første og eneste chartertur ble til en av de mest spennende feriene vi har hatt.
Eldstemann var 1 år og vi reiste til Romania. Vi brukte hotellet og stranda noen få dager, tok tog til Bucuresti, besøkte venner der, var på museer, kirker, hjemme hos familie og kjente av vennene mine og fikk oppleve mye. Vi tok toget tilbake til charterdestinasjonen og reiste hjem derfra.

Charterferie kan brukes som billig flybillett hvor man får noen netter på badestrand.. så er det også masse spennende man kan finne på ellers.

Basseng, soling og paraplydrinker takler jeg ikke, men å bruke charterreise for å få billig flybillett gjør jeg gjerne.

[Filifjonka]

Jeg har også vært på flere charterturer med stort utbytte - uten å delta på grisefester eller drikke paraplydrinker. Man er da ikke nødt til å leve ut hele "charterlivsstilen" om man benytter seg av den type reise (og jeg liker forresten å bade og sole meg).

Jeg liker nok best litt ordnede forhold når jeg skal reise med barn.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Basseng, soling og paraplydrinker takler jeg ikke, men å bruke charterreise for å få billig flybillett gjør jeg gjerne.

Jeg må innrømme at når vi drar ei uke på charter, så er det i grunnen helt deilig å ligge strekk ut ved bassenget noen dager. Særlig når man har en unge som elsker å bade i form av å svømme og dykke. Da er svømmebassenget helt topp. Og jeg er også blant dem som får helt kula av sand i solkremen .

Når det er sagt så pleier vi å leie bil et par dager, og kjøre rundt og se oss litt omkring også, som avveksling fra bassenget. Sist var vi vekke i syv dager, og hadde leiebil i tre av dem. Var ikke borte fulle dager, men en 2-3 timer hver dag. Rsten av tiden lå vi pal ved bassenget. Eller i bassenget, en av oss eller begge måtte jo bade med avkommet. Havet var deilig langt fra, men langt dra deilig, for det var noen små fisk som syntes jeg smakte god der, og som beitet på meg. Mann og datter syntes det var festlig, jeg var ikke helt enig .

Men en uke charter holder i lange baner .

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Det kommer an på personligheten til både unger og foreldre. Det kommer an på hva foreldrene er vant til, hva de ønsker seg og liker. Mannen og jeg er for eksempel reisevante og ekstremt flegmatiske i reisesituasjoner (med visse unntak). Vi synes det er gøy å pusle sammen våre egne ferier. Vi får maur i rumpa og kløe i hele kroppen når vi havner i en ferdig pakke-setting hvor det er meningen at man bare skal ligge ved bassenget med paraplydrinker. Derfor ville det vært ekstremt unaturlig for oss å gå for det da vi fikk barn.....

.....Det jeg vel egentlig ønsker å agitere for, er at småbarnsforeldre ikke skal velge ferier de selv ikke har glede av. At de ikke skal føle seg låst til Alcudia-eller-Legoland-mønsteret bare fordi de tror det er det eneste mulige. Mulighetene er så mange!

Jeg sitter med ett inntrykk når jeg leser hva du skriver, at du tror at dersom man er reisevant, så reiser man IKKE på pakketur til Alcudia eller Legoland, og man koser seg i hvert fall ikke med paraplydrinker ved et basseng. Jeg tror vel egentlig at du kanskje setter ting litt på spissen her.

Jeg er også veldig, veldig reisevant, og jeg koser meg gluggihjel på et Sunwing- anlegg i det norske Syden jeg! og for meg ser det ut til at de aller aller fleste store OG små som velger slik ferie tenker som meg og ja, nettopp koser seg.

Å være reisevant ligger ikke i å lete frem flyseter, hoteller og reisemål utenfor allfarvei på egen hånd, selv om det hjelper med reiseerfaring for å vite hvor man skal lete selvsagt.

Jeg er faktisk litt der at jeg har reist såpass mye at når jeg nå har ferie, så er ferietanken/vissheten laaaaangt viktigere enn reisemålet, og jo mer jeg har reist, jo mer har jeg funnet ut at charter og pakketur er nesten en uendelig definisjon for i dag reiser mennesker overalt, og det er f.eks. i dag ikke mer unikt å ha vært i Thailand på charter enn i Thailand på loffing. Charterbilletten er et godt utgangspunkt uansett.

Selv har jeg nettopp kommet hjem fra Norge, Sverige og Nederland. Helt herlig! Vi har vært på hytte i Trysil og Strömstad, spist masse fisk, lekt ute hele dagen,gått på ski, syklet (Nederland er et FANTASTISK land for sykkelferie dere!!) sett på hesten (Amanda elsker hester og oppdaget disse fantastiske dyrene på denne turen, og det første hun sa hver dag når hun våknet var "hesten", som betyr at mamma må se å få på seg klærne fortere enn svint i halvsyv-tiden for å gå bort til naboen til mormor og morfar for å se på hestene.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Jeg sitter med ett inntrykk når jeg leser hva du skriver, at du tror at dersom man er reisevant, så reiser man IKKE på pakketur til Alcudia eller Legoland, og man koser seg i hvert fall ikke med paraplydrinker ved et basseng.

Jeg skrev ikke "man", jeg skrev "vi". Og vi koser oss ikke på Sunwing-anlegg. Ikke fordi vi er for snobbete til å nedlate oss til det, eller fordi vi ikke vet hva det er, men fordi vi ikke liker det. For oss betyr planleggingen, reiseruta og reisemålet vel så mye som "feriefølelsen".

Vi liker å spikre sammen feriene våre sjøl, og gjerne improvisere underveis. Det har vi klart helt fint med to unger også. Og de har hatt det bra. Mitt hovedpoeng i denne tråden er derfor at det ikke er nødvendig å være redd for å gjøre det man har lyst til. Og at det i hvert fall ikke er nødvendig å advare andre mot å gjøre det de har lyst til (innen rimelighetens grenser – selv jeg steiler når jeg hører om folk som tar med seg babyer på sykkeltur på Karakoram-veien i 4000 meters høyde).

Når det gjelder hovedinnlegget, så er det selvsagt satt noe på spissen. Min mening om dette spørsmålet er såpass avbalansert at det neppe ville blitt noen diskusjon om jeg hadde tatt med alle forbeholdene med en gang.

[Alan]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Mitt hovedpoeng i denne tråden er derfor at det ikke er nødvendig å være redd for å gjøre det man har lyst til.

Også prøver andre å si at det ikke er redselen som gjør at de velger en annen type ferie med barn, men at de i perioden med (flere) små barn synes andre typer ferier er ganske behagelig.
For noen kan det være et must å få slappet av mest mulig i en ferie, fordi hverdagen er fullpakket.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Mitt hovedpoeng i denne tråden er derfor at det ikke er nødvendig å være redd for å gjøre det man har lyst til.

Jeg tror det er andre grunner (noe som denne tråden også gir tydelig svar på) som gjør at folk velger annerledes, men ikke bare at folk er redde. Man er vel ikke redd bare fordi man synes 3 mellomlandinger på vei til en eller anne plass på kloden på ferietur absolutt ikke er sjarmerende eller givende på noen som helst måte. For noen er det å reise synonymt med ro, fred, enkle løsninger, kort reisetid, organiserte turer osv. Det er ikke noe galt med det. Det passer ikke alle, men det passer nok de fleste en eller annen gang i livet.

[Møøse]

Jeg har en revolusjonerende konklusjon her: Alle er forskjellige og de fleste vet vel best selv hva som fungerer og vil komme til å fungere for dem. Dermed ikke sagt at man ikke skal prøve nye ting om man har lyst, og Tinetoff sin tråd, dette underforumet og mange andre instanser kan jo bidra med masse gode råd og informasjon.

[vimjer]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Knis. Så det er her det skjer? Vimjer, hører du?

Jeg ser og hører. Det er da godt at noen tar ansvar og starter noe som kan bidra til fruktbar meningsutveksling.

Ja, vi reiser med barna. Hvis innstillingen vår hadde vært at vi skulle vente til de ble større hadde vi jo blitt sittende her å vente i ca tredve år.

[Lykken]

Ja, jeg er av de som sier vi skal reise når ungene er større. Både med og uten barn. Da vil jeg reise lengre enn det vi orker med små barn nå og vi vil reise på parferie til eksotiske reisemål som vi ikke kan nå fordi vi ikke vil være så lenge borte.
Vi reiser nå også, men det er charterferie med barn, svigers, foreldre, søsken med familie og barn...vi drar også på dyreparken i Kr.sand og sånt, hytteturer. Minste var på sin første Hellastur til Zakynthos da hun var 7 uker gammel. Men lengre flyturer ønsker vi å vente litt med fordi VI synes det er slitsomt. Turene på 3-4 timer går helt fint, vi har hatt over forventning flotte flyturer, mye pga trøtte unger som har stått opp midt på natta, og familie som trår til når de er urolige. Bamseklubb har vi ikke prøvd (ennå), men det er jo bare et par timer i løpet av en ellers lang dag, så det synes jeg ikke er egoistisk så lenge ungene synes det er morsomt.
Vi var på en etterlengtet weekendtur til Roma alene i februar, hadde lange dager med masse gåing og mange opplevelser, med barn hadde det vært begrenset for vår del og ikke spesielt gøy for ungene.