Sv: Hjelp meg å formulere en invitasjon!
For meg er det å invitere til jentekveld veldig rart. Det kan hende det er fordi jeg har ganske lik fordeling av kvinner og menn blant venner og bekjente? Og hvis jeg inviterte Mari, Kari og Kari-Mari så ville det være fordi jeg hadde lyst på en trivelig kveld med champagne og limpistolliming, og det var de tre vennene jeg visste ville være med på det. At det tilfeldigvis var tre kvinner hadde jeg ikke tenkt på. Så jeg ville heller kalt det en champagne- og limpistolkveld enn en jentekveld hvis jeg hadde behov for å sette en merkelapp på kvelden.
På et foreldremøte ble det foreslått at mødrene til jentene i klassen skulle ha treff "for å forebygge jentemobbing som sikkert ville komme" eller noe. Snakk om å legge opp til å oppfylle en stereotypi, tenkte jeg. Og mannen min ville ha like mye (eller lite) å bidra med i en sånn sammenheng som meg.
Jeg prøver å bli kjent med andre foreldre både i barnehagen og på skolen. Jeg synes det er nyttig for å kunne sende ungene av gårde på besøk, finne ut om "alle andre får lov" og alle andre ting som dukker opp som det er greit å kunne snakke med andre foreldre om. Men jeg snakker like gjerne med fedre som mødre.
Og til det Skremmeren skriver: Jeg har mye mer til felles med min barnløse kompis enn en dame jeg kjenner som har to barn (jenter) sånn som meg. Min beste venn er tilfeldigvis kvinne og har tilfeldigvis to barn sånn som meg, men det er helt andre ting (felles verdisyn, felles interesser) som gjør at vi har vært nære venner i snart 35 år.
__________________
There is a crack in everything. That's how the light gets in. (Leonard Cohen, 1992)
|