Hjelp meg å formulere en invitasjon!

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Jeg legger nok mange negative følelser i begrepet _skravling_. Ikke alltid, men noen ganger.

Kanskje du heller skal jobbe med de negative følelsene enn å legge dem i en invitasjon til å¨bli kjent med andre foreldre, som i utgangspunktet bør være positivt, enten det er mammaer, pappaer, med vin, ost og kjeks eller uten.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Kanskje du heller skal jobbe med de negative følelsene enn å legge dem i en invitasjon til å¨bli kjent med andre foreldre, som i utgangspunktet bør være positivt, enten det er mammaer, pappaer, med vin, ost og kjeks eller uten.

Jeg har et bevisst forhold til begrepet, og føler slett ikke at jeg må _jobbe_ med det. Hvorfor må jeg jobbe med meg selv fordi om jeg enkelte ganger legger negative følelser i skravlebegrepet? Synes du at skravling utelukkende klinger positivt? Og jeg har absolutt en svært positiv holdning til det å bli kjent med andre foreldre (hvor i all verden trekker du slutningen om at jeg ikke er det? , og tar ofte selv initiativ til å bli kjent med andre, både foreldre og andre mennesker.

[Lykken]

Et treffkveld innebærer jo nødvendigvis skravlings, det sier seg selv. Så om det står i invitasjonen (har jeg aldri sett) så er det jo ganske opplagt. Har man negative følelser til det, så blir det jo rart.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Et treffkveld innebærer jo nødvendigvis skravlings, det sier seg selv. Så om det står i invitasjonen (har jeg aldri sett) så er det jo ganske opplagt. Har man negative følelser til det, så blir det jo rart.

For å si det på en annen måte, da; jeg ville brukt et annet begrep i invitasjonen. Og jeg ville dessuten møtt opp til tross for at det stod skravling i invitasjonen, men ville nok rynket litt på nesen før jeg gikk inn for å ha en hyggelig kveld.

Så man kan godt ha negative assosiasjoner til et begrep uten at dette styrer livet.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nettopp. I sykehusmiljø hvor begge foreldrene prøver å bidra så mye de kan, men at det er hipp som happ hvem av mor og far som er hovedansvarlig blir jo "mødretreff" helt pussig. Omtrent som at man skulle bare ha treff for foreldre som har oddetalls gateadresse.

Jeg vet ikke om det har så mye med arbeidsmiljø og/eller arbeidsbelastning å gjøre. Jeg har god kontakt med foreldrene til alle de nære vennene til ungene, og det er omgrent 50/50 om det er pappaen eller mammaen jeg har kontakt med. Men det er i all hovedsak enten mammaen eller pappaen jeg holder kontakten med, så for meg ville "kvinnenettverk" i foreldregruppen vært en temmelig upraktisk greie.

Vi har for øvrig tradisjon for foreldrefest på vår skole, i tillegg til flere sammenkomster med både foreldre og unger, og jeg har hatt uendelig god nytte av å bli kjent med foreldrene til ungenes venner. Kvinnesammenkomst hadde vært nøyaktig halvparten så nyttig, så det er jeg glad vi ikke driver med.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg vet ikke om det har så mye med arbeidsmiljø og/eller arbeidsbelastning å gjøre. Jeg har god kontakt med foreldrene til alle de nære vennene til ungene, og det er omgrent 50/50 om det er pappaen eller mammaen jeg har kontakt med. Men det er i all hovedsak enten mammaen eller pappaen jeg holder kontakten med, så for meg ville "kvinnenettverk" i foreldregruppen vært en temmelig upraktisk greie.

Vi har for øvrig tradisjon for foreldrefest på vår skole, i tillegg til flere sammenkomster med både foreldre og unger, og jeg har hatt uendelig god nytte av å bli kjent med foreldrene til ungenes venner. Kvinnesammenkomst hadde vært nøyaktig halvparten så nyttig, så det er jeg glad vi ikke driver med.

Klart, jeg har bare erfaring fra sykehusmiljø og som kommentar til Katta så var det ment sånn "ja, hos oss er det sånn", ikke noen vurdering av andre steder.