Hjelp meg å formulere en invitasjon!

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Esme, det er kanskje noe spesielt med oss som har en sånn jobbsituasjon at vi er like mye gift med jobben på kveld og natt som med hjemmet for å sette det på spissen? Jeg ser jo det at mange som jobber sammen med meg har en litt annen familiedynamikk enn mange av de jeg møter andre steder.

Nettopp. I sykehusmiljø hvor begge foreldrene prøver å bidra så mye de kan, men at det er hipp som happ hvem av mor og far som er hovedansvarlig blir jo "mødretreff" helt pussig. Omtrent som at man skulle bare ha treff for foreldre som har oddetalls gateadresse.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nettopp. I sykehusmiljø hvor begge foreldrene prøver å bidra så mye de kan, men at det er hipp som happ hvem av mor og far som er hovedansvarlig blir jo "mødretreff" helt pussig.

For det er bare i sykehusmiljø begge foreldrene bidrar så mye de kan? I mitt hode har forøvrig ikke mødre eller fedretreff noe med fordeling på bidrag å gjøre.

Ellers sa jeg vel nettopp at jeg IKKE ønsket kontakt m andre mødre som en sosial berikelse for meg selv, men at jeg tror at en sosial vinkling er minst like nyttig for et godt miljø som den taktiske nettverksbyggingen du skisserer. Jeg tror det er taktisk å være sosial, uten å tenke over hvordan man skal nå over flest raskest. Det er ikke sånn man kommer inn i et lokalmiljø.

[Lykken]

For meg er ikke mødretreff eller fedretreff (hatt sistnevnte også hos oss) en greie der man skal ekskludere eller anta at mødrene bidrar mest med barna, men for å kunne be hjem til seg må man nødvendigvis ha et akseptabelt antall. Antallet har jo også litt med hvor intimt og lett det er å prate med folk. En gruppe på 15 stk blir bedre kjent enn 60 stk. Den ene utelukker jo ikke det andre, man kan ha fest for alle foreldre og treff for mindre grupper. Men det er klart at det beste er å be en foreldrer pr barn. I vårt lokalmiljø er det ihvertfall en god greie at vi har blitt kjent med hverandre og ikke har høy terskel for å spørre om f.eks innetider, mobilbruk, sykle alene til trening, henvendelser hvis noen har vært slemme etc. Og noen treffer man jo veldig med tonen og kanskje omgås litt privat, mens andre prater man med når det faller seg naturlig og andre skygger man unna. Grunnlaget legges jo også i barnehagen og de første årene på barneskolen. Nå som eldste er 11 år ser jeg knapt andre foreldre, vi henter eller leverer ikke på skolen og sfo og ungene flyr imellom alene uten at vi følger eller avtaler pr. tlf.