Kan man skrive "ho" på bokmål?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Nynorsk oppleves nærmere på mange måter, i alle fall for en del nordnorske dialekter.

Jeg kommer fra helgelandskysten, der man man opererer med eg, meg (uttalt med g) ikkje, ho, dåkk (dere), ka (hva), korsen (hvordan), kem (hvem), heim, kjerke, et.c, og en rekke andre ord som helt eller delvis ligner mer på nynorsk enn bokmål. For meg var det å lære nynorsk litt sånn "aha.. dette ligner mer på min dialekt enn det bokmål gjør". Det ligner derimot enda mer på slik min farfar snakket, enn det ungdom der i dag snakker. Så ting endres/utvannes jo også litt. Området jeg kommer fra (med bedriften som da het Jernverket), ble også påvirket mye fra Sverige, der mange ord også er sammenfallende med nynorske ord, i motsetning til bokmål og dansk.

Jeg er lenger nordfra, og jeg kjenner meg mye mer hjemme i bokmål enn i nynorsk, med unntak av a-endinger, som kom helt naturlig da jeg begynte å lære nynorsk.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er lenger nordfra, og jeg kjenner meg mye mer hjemme i bokmål enn i nynorsk, med unntak av a-endinger, som kom helt naturlig da jeg begynte å lære nynorsk.

Ja det er nok store variasjoner fra Nordland og oppover. Deler av Finmark snakker jo også veldig nært bokmål, som jo har med påvirkning utenfra å gjøre.

Der jeg kommer fra har vi ikke endelse på verb i infinitiv (apokope), samt at vi har a-endelse på substantiv bestemt form hunkjønn, og ellers litt ulike type bøyninger i hytt og gevær.

Eks.

En gutt - gutt'n - gutta - guttan

Men bruken av 'eg' er ofte det som plasserer meg dialektmessig, da man ikke skal reise langt før det overtas av é, og så æ.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Nynorsk oppleves nærmere på mange måter, i alle fall for en del nordnorske dialekter.

Jeg kommer fra helgelandskysten, der man man opererer med eg, meg (uttalt med g) ikkje, ho, dåkk (dere), ka (hva), korsen (hvordan), kem (hvem), heim, kjerke, et.c, og en rekke andre ord som helt eller delvis ligner mer på nynorsk enn bokmål. For meg var det å lære nynorsk litt sånn "aha.. dette ligner mer på min dialekt enn det bokmål gjør". Det ligner derimot enda mer på slik min farfar snakket, enn det ungdom der i dag snakker. Så ting endres/utvannes jo også litt. Området jeg kommer fra (med bedriften som da het Jernverket), ble også påvirket mye fra Sverige, der mange ord også er sammenfallende med nynorske ord, i motsetning til bokmål og dansk.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er lenger nordfra, og jeg kjenner meg mye mer hjemme i bokmål enn i nynorsk, med unntak av a-endinger, som kom helt naturlig da jeg begynte å lære nynorsk.

Dette stemmer jo i grunnen godt med at Aasen aldri kom lengre nord enn til Rana.

Jeg er fra Bodø og opplever nynorsk som rimelig fjernt fra dialekten min. Men det synes jeg i grunnen at bokmål også er, så for meg hadde nynorsk i grunnen vært like naturlig som hovedmål hvis jeg bare skulle basert valget på dialekten min. Men det gjør man jo ofte ikke; hovedkriteriet for de fleste som ikke tar sterke og bevisste "annerledes" valg er vel først og fremst hva som er vanlig i området der de vokser opp. (Jeg er veldig glad i nynorsk, bare så det er sagt - men ikke nok til at jeg føler for å skifte hovedmål.)