The hunger games (bok/film) og alder

[Pelle]

Vi så filmen forrige helg, og snakket hjemme om at vi ikke ville vist den for vår 11-åring. Men nå har ikke vi så store barn, så mulig jeg sier noe annet om noen år.

Selv leste jeg Uten en tråd som 11-åring, så barn tåler jo innimellom mer enn man kanskje tror.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Selv leste jeg Uten en tråd som 11-åring, så barn tåler jo innimellom mer enn man kanskje tror.

Men det er jo en ganske uskyldig bok der stort sett det "sjokkerende" er at folk har sex og liker det. Det synes jeg blir noe helt annet enn historier som er skremmende og gruvekkende.

Ellers enig med Esme i at hovedpersonen i Hunger Games er et flott forbilde for unge mennesker, og jeg tror at dette er noe ungene/ungdommene kanskje ser i større grad enn grusomhetene rundt henne, hvis jeg kan si det sånn. Jeg har opplevd mange ganger at jeg har syntes omstendighetene i en barnebok er mye mer brutale når jeg leser den om igjen som voksen - som barn var jeg mest opptatt av den spennende historien. (Anne fra Bjørkely, for eksempel, og hennes fryktelig triste bakgrunn - eller for den del Gummi-Tarzan, som blir så brutalt mobbet av de andre guttene.)

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men det er jo en ganske uskyldig bok der stort sett det "sjokkerende" er at folk har sex og liker det. Det synes jeg blir noe helt annet enn historier som er skremmende og gruvekkende.

Er selvsagt ikke det samme, men like fullt en bok som normalt er beregnet for voksne og ikke finnes på barneskolebiblioteket, vil jeg tro. I min oppvekstkrets ble den heller ikke sett på som "ganske uskyldig", altså - selv om det kanskje blir noe annet i disse 50-shades-tider.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Er selvsagt ikke det samme, men like fullt en bok som normalt er beregnet for voksne og ikke finnes på barneskolebiblioteket, vil jeg tro. I min oppvekstkrets ble den heller ikke sett på som "ganske uskyldig", altså - selv om det kanskje blir noe annet i disse 50-shades-tider.

Neida, det er jeg klar over, poenget mitt var bare at det at 11-åringer kan lese om sex uten å ta skade av det ikke nødvendigvis er et godt argument for at de kan lese om grusomheter mot barn uten å ta skade av det.

Jeg leste masse i den alderen som slett ikke var beregnet for barn, men det er et skille mellom bare "passer ikke for barn" og "kan virke veldig skremmende på barn".

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Sonja Sockersöt, her.

Eldstemann lånte den første boka i serien på skolebiblioteket. Han har veldig god kjemi med bibliotekaren (ikke så rart kanskje, han er der jo støtt og stadig), og det var faktisk hun som anbefalte ham boken på bekgrunn av andre bøker han har lest og likt. De to siste kjøpte han selv.

Jeg har ikke lest 50-shades bøkene. Men har vanskelig for å se for meg en skolebibliotekar anbefale Uten en tråd til en barneskoleelev, altså. Men jeg er kanskje naiv.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg har ikke lest 50-shades bøkene. Men har vanskelig for å se for meg en skolebibliotekar anbefale Uten en tråd til en barneskoleelev, altså. Men jeg er kanskje naiv.

Jeg tipper at Sonja S. mente at gutten hadde fått Hunger Games anbefalt, men er enig i at det så pussig ut med den siteringen.

[Skilpadda]

Eventuelt undervurderte jeg hvor god kjemi han hadde med bibliotekaren.

[Filifjonka]

Regner med å bli stemplet som dårlig mor for evig her inne nå, men elleveåringen min har lest bøkene og sett filmen. Det skal veldig mye til for at jeg nekter ham å lese bøker han selv ønsker å lese. Filmen satt litt lenger inne for meg å si ja til, men han hadde et veldig sterkt ønske om å se den, han blir sjelden redd av ting han ser på film, og han skiller veldig godt mellom film og virkelighet. Han har kunnet lese siden han var fire, og kom derfor fort opp på et nivå der han kunne lese avanserte bøker selv. Han leser mye, og han er glad i å lese boken først og se filmen etterpå, i de tilfellene der det fins begge deler.

Jeg syns Hunger Games er en hjerteskjærende og grusom historie, og det syns selvfølgelig han også, men mitt inntrykk er at han forstår den omtrent på samme måte som jeg gjør. Den filmen har også vært grunnlag for mange gode samtaler om mye forskjellig, både reality-tv, hvordan grenser flyttes for hva som er underholdning, undertrykkende regimer og mellommenneskelige forhold. Jeg tror absolutt ikke dette er en film som passer for alle elleveåringer, men jeg stoler på min egen vurdering når det gjelder akkurat min.

Og den har jo elleveårsgrense, selv om jeg vet det var omdiskutert.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tipper at Sonja S. mente at gutten hadde fått Hunger Games anbefalt, men er enig i at det så pussig ut med den siteringen.

Ah, du har sikkert rett. Sonja S., du må på banen og gi meg fasiten!

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tipper at Sonja S. mente at gutten hadde fått Hunger Games anbefalt, men er enig i at det så pussig ut med den siteringen.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Eventuelt undervurderte jeg hvor god kjemi han hadde med bibliotekaren.

Jeg leste også at han hadde fått Uten en tråd anbefalt og syns det var så fjernt at jeg tenkte det måtte være tull. "Jammen mamma. Det var bibliotekaren som sa at jeg burde lese den." Yeah right!

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Sonja Sockersöt, her.

Haha! Ja, det var selvsagt Hunger games jeg snakket om. Ser nå at det ble veldig pussig.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

(Anne fra Bjørkely, for eksempel, og hennes fryktelig triste bakgrunn - eller for den del Gummi-Tarzan, som blir så brutalt mobbet av de andre guttene.)

Eller slavejenta i Røvet av vikinger, som blir gruppevoldtatt fordi hun stjeler mat! (Som verken jeg eller Frøkna fikk med oss da vi leste boken som tiåringer. Takk og lov!)

Jeg synes også Hunger Games helt opplagt er en ungdomsserie. Tiåringen min har hørt om boken fra venner som har lest den, og hadde absolutt ikke lyst til å lese den selv. Hun liker ikke å lese om folk som dør, og det er selvsagt helt, helt greit.

Derimot leser jeg Greven av Monte Cristo for henne nå, som vel er klassifisert som en voksenbok (som de fleste jeg kjenner leste i tenårene), der det ikke er noen mangel på folk som dør, og der Monte Cristo virkelig er en hevngjerrig og til tider brutal og ondskapsfull person.

Jeg sier som Skilpadda: så lenge ungene liker boken og ikke blir redde, kan jeg ikke kommer på noen bøker som jeg ikke synes de bør lese. Langt de fleste av mine virkelig sterke bokopplevelser har jeg hatt når jeg som barn eller ungdom har lest bøker som jeg strengt tatt har vært for ung til å skjønne: Fluenes herre, Brave new world, Men tankene mine får du aldri, Peer Gynt, Lolita og Moby Dick er eksempler på bøker jeg aldri kommer til å glemme, av svært ulike årsaker.