Skolevesker til 11000

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Men jeg kan bare ikke forstå nytten eller gleden i at barna skal sitte på hvert sitt rom og eie det samme som de voksne, og at man kjøper og kjøper og kjøper. Småskolenbarn med egen flatskjerm, Mac, iPad, iPhone +++? Er det kjøpeglede man vil formidle? Er det kjekt at barna ikke sitter i stua og at man får være i fred? Er det fordi barna tar livet av hverandre om de må dele? Jeg tror det er mye lettvinthet ute og går.

Men hva er aldersgrensen? Når er det greit at man eier en iPhone? Eller en iPad? Hvor gammel mener du man skal være? Helt konkret? Min fikk iPhone 5 i bursdagsgave hos oss nå når han ble 10 år. Han ønsket seg iPhone over alt på jord, men var inneforstått med at det var noe vi anså for alt for dyrt. Men så konkluderte vi med at han trengte ny telefon (gammel-telefonen var i ferd med å dø) og prisforskjellen på iPhone 4, 4s og 5 var minimal. Skulle han ikke få det? Skulle jeg kjøpt en annen telefon bare fordi noen mener at småskolebarn ikke skal ha iPhone?

Han sitter fremdeles i stua, jeg får ikke være mer i fred og kjøpeglede? Hæ?

[Bokormen]

Det er jo snakk om en totalsum her. Jeg tror de aller fleste norske barn har mye mer enn de trenger. Men jeg mener ikke at man skal gi raggsokker og en appelsin til jul. Men da jeg ser barn på barneskolen som har "alt", altså tilsvarende det en gjennomsnittelig voksen eier, minus hus og bil, det ser jeg ikke nytten i. Jeg synes det er forskjell på voksne og barn, og om jeg kjøper meg 40 nye kjoler og mannen kjøper seg duppeditter for 30 000 tror jeg ikke barna våre har hverken langvarig glede eller nytte av å få det samme. En ser det jo stadig her inne og. "Hva i all verden skal vi kjøpe i gave til barnet vårt??"

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Men hva er aldersgrensen? Når er det greit at man eier en iPhone? Eller en iPad? Hvor gammel mener du man skal være? Helt konkret? Min fikk iPhone 5 i bursdagsgave hos oss nå når han ble 10 år. Han ønsket seg iPhone over alt på jord, men var inneforstått med at det var noe vi anså for alt for dyrt. Men så konkluderte vi med at han trengte ny telefon (gammel-telefonen var i ferd med å dø) og prisforskjellen på iPhone 4, 4s og 5 var minimal. Skulle han ikke få det? Skulle jeg kjøpt en annen telefon bare fordi noen mener at småskolebarn ikke skal ha iPhone?

Han sitter fremdeles i stua, jeg får ikke være mer i fred og kjøpeglede? Hæ?

Jeg hadde kjøpt en helt annen telefon, ja. Klapptelefon i utgangspunktet, Samsung Galaxy Y hvis det var viktig med kamera. Helt konkret trenger man ikke I-phone på noe tidspunkt i livet, men på et eller annet tidspunkt tar man ikke den avgjørelsen for barna sine lenger. Det er når de tjener penger utenfor huset og fullt ut finansierer den selv i vårt tilfelle.

Det er surrealistisk at det i det hele tatt er snakk om at barn på 10 år trenger I-phone synes jeg. De trenger tilgang til telefon og tilgang til en pc, men de trenger på ingen måte å eie egen pc eller egen smarttelefon. At de har lyst på er en helt annen sak - men det kommer jo stort sett av at de har sett andre ha det.

Dessuten er jeg enig med Bokormen i at det er av ny dato at barn skal eie og ha alt voksne har (eller mer), jeg synes det skal være en greie å glede seg til å tjene egne penger og kunne skaffe seg de man ser voksne har.

[Vianne Rocher]

Uten å legge sten til kamelen din, Lykken. Men hvor ligger forskjellen mellom det å kjøpe iPhone og det å kjøpe klær av "riktig" merke? Enten man har gitt etter selv, eller om man var den som førte an, er man jo uansett med på å etablere en forventning og kanskje også et slags press?
Jeg forstår at det med iPhonen ikke er representativt eksempel på forbruk i din familie sånn ellers, forresten.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Uten å legge sten til kamelen din, Lykken. Men hvor ligger forskjellen mellom det å kjøpe iPhone og det å kjøpe klær av "riktig" merke? Enten man har gitt etter selv, eller om man var den som førte an, er man jo uansett med på å etablere en forventning og kanskje også et slags press?
Jeg forstår at det med iPhonen ikke er representativt eksempel på forbruk i din familie sånn ellers, forresten.

Si det. Jeg føler at klær er et gjentagende bruksområde som slites, vokses ut av og som det generelt må kjøpes en del av i løpet av et år. Hvis alle plagg skal være av det og det merke, alt fra underbukser til bukser, gensere, jakker, skjerf og luer så er det en annen ting enn en mobil i julegave. Men du har sikkert skjønt at jeg er ambivalent til mobilkjøpet og generelt er mer forsiktig der enn mannen min. Og ja, det er jo vanskelig. Enten gir man etter eller leder an. Jeg vil tro de fleste foreldre vil gi etter på en eller to ting oppover årene, men jeg mener fortsatt at man bør ha et veldig bevisst forhold til hele problemstillingen. Og det å forsvare jakker til 7000 synes jeg er en del av det. Jeg håper jeg klarer å stå imot et sånt ønske/krav dersom et skulle oppstå.
Vi har f.eks venner i nabokommunen og der er det visst helt vanlig at barn vet hva foreldrene tjener og spør helt åpenlyst andre om hva deres foreldre tjener. Får sånt grobunn i et skolemiljø så tror jeg CG jakker og høyt prisnivå på det meste leder an.

[Bokormen]

Barna mine skal slippe å være motstykker til forbrukssamfunnet altså, om noen tror det etter mine innlegg her nå. Jeg tror det kan være viktig å ha noe av det "alle andre" har, og eldste ønsker seg nå gjerne gavekort eller penger til jul og bursdager, slik skaffet hun seg egen pc blant annet. Men jeg ønsker ikke å skape større avstand enn det som allerede er blant unger, og som sagt, jeg greier ikke forstå gleden eller motivasjoen for at barna skal ha "alt".

[Hyacinth]

Jeg kommer ikke til å kjøpe noen iPhone til mine unger inntil videre, ihvertfall. Jeg vil heller bruke pengene på f.eks. reise. Det er viktig for meg. Min eldste (12 i år) har en klapptelefon til 300 kr med kontaktkort med fri familie slik at hun kun har brukt 50 kr av kontantkortet på to år. Billigste tekefonen ever. Hun fikk telefon fordi hun har en funksjonshemming som gjør at hun trenger den. Niåringen har ikke tekefon, han har ikke behov for det. Begge låner våre telefoner når de ringer til venner. Det gjør også vennene deres (altså, ikke våre telefoner).

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg hadde kjøpt en helt annen telefon, ja. Klapptelefon i utgangspunktet, Samsung Galaxy Y hvis det var viktig med kamera. Helt konkret trenger man ikke I-phone på noe tidspunkt i livet, men på et eller annet tidspunkt tar man ikke den avgjørelsen for barna sine lenger. Det er når de tjener penger utenfor huset og fullt ut finansierer den selv i vårt tilfelle.

Det er surrealistisk at det i det hele tatt er snakk om at barn på 10 år trenger I-phone synes jeg. De trenger tilgang til telefon og tilgang til en pc, men de trenger på ingen måte å eie egen pc eller egen smarttelefon. At de har lyst på er en helt annen sak - men det kommer jo stort sett av at de har sett andre ha det.

Dessuten er jeg enig med Bokormen i at det er av ny dato at barn skal eie og ha alt voksne har (eller mer), jeg synes det skal være en greie å glede seg til å tjene egne penger og kunne skaffe seg de man ser voksne har.

Han er ikke ledende i klassen - det er en solid andel som allerede har iPhone. Dog kanskje ikke 5'ern men det handler vel mest om at den ikke var på markedet da de fikk sin telefon. Både jeg og Mannen har iPhone - dermed er det greit å kjøpe en telefon vi kjenner bruken på. Og Ungen har en mye mer avansert bruk av telefonen enn det for eksempel Mannen har. Ungen "trenger" sikkert ikke en iPhone, men jeg klarer ikke helt å se hvorfor han ikke skulle få det når han trengte en ny telefon.