Skolevesker til 11000

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Der er jeg uenig med deg. Faktisk. Vi har god råd, men jeg vil ikke være den som er med å drar opp nivået for hva barna skal ha eller være med på. Foreløpig er de så små (6 og 8) at det ikke er opptatt av klær og utstyr. De går mye i arvetøy og synes det er stas. For meg er det rett og slett et mål å oppdra barn til tenke at det ikke er behov for "alt" av klær og utstyr. At det går an å være med på aktiviteter uten å ha alt det siste og beste. At klær brukes til de er utslitt eller man vokser fra dem. Dette praktiserer vi selv også. Vi er vel snart den siste familien som ikke har flatskjerm, men vi bytter ikke ut TVen før den går i stykker.

Det betyr ikke at vi ikke kommer til å følge med på hva "alle andre" har. Det er ikke sånn at våre trenger å være de siste som får mobiltelefon, eller at de skal bli ertet for alltid å gå i arvetøy som er lappet og utslitt. Men jeg vil ikke være den som er "driveren" i kles- og utstyrsmaset.

Vet du, jeg tror ikke vi er uenige i det hele tatt. Jeg sier ikke at barna skal "ha alt det siste og beste" hele tiden. Alt jeg sier er at det går an å la et barn/ungdom få en dyr jakke og likevel bry seg om de sosiale forskjellene her i verden. For å si det sånn: Hvis min pode hadde fått en slik jakke av oss (la oss nå si at vi betalte hele jakken også UTEN at poden måtte bidre noe selv i det hele tatt), så hadde dette også fått konsekvenser for hva poden hadde fått resten av det året også for å si det sånn. Jeg synes ikke dette nødvendigvis er ensbetydende med at man drar opp nivået for hva barna kan få eller være med på i den store sammenhengen.

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg tror jeg skjønner hva Ine mener - for meg sender en slik jakke ut noen signaler som gjør at jeg aldri, aldri ville ha tatt den på meg, og langt mindre følt meg bekvem i den.

Men det er du; en voksen person med den selvtiliten og livserfaringen en voksen har. Vi snakker ikke her om hva voksne folk legger i det å bruke en slik jakke, og i å bruke så mye penger på en slik jakke. Vi snakker om ungdommer som fremdeles er der at ytre ting betyr noe innimellom.

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg synes jo det illustreres helt greit i tråden hvorfor det nå faktisk er så mange unge som har dyre klær jeg. Det er jo opp til flere som tydelig synes at en jakke til 7000 og dets like er "noe man kan unne barnet en gang i blant", "noe barnet fortjener å ha råd til når det ikke går i kiosken", "noe som kan være verdt det når den brukes i flere år", "noe som er litt unødvendig men som man godt kan kjøpe til barnet en gang i blant siden det er et stort press om å være en del av gjengen". Det er jo akkurat slike holdninger som gjør at såpass mange unge faktisk HAR et enormt forbruk.

Jeg må si at jeg undres veldig når det er så mange i denne tråden som mener at det å få en jakke til 7000 kroner automatisk gjør at man ikke kan styre sin egen økonomi. I min verden er det sånn at man ikke lærer å styre økonomien sin ut fra hva man får eller får lov å bruke pengene sine på når man er ung. Det styres av hvilken oppdragelse man får ellers.

Som jeg har nevnt før fikk både jeg og min søster innimellom dyre ting som mine foreldre egentlig ikke hadde råd til å gi oss. Vi ble ikke uansvarlige økonomisk av den grunn. Når jeg skulle flytte hjemmefra for å gå siste år på skolen i en annen by, og bo på hybel, satt jeg og min far sammen og satte opp budsjett for hele skoleåret og sammen disponerte vi alle lånekassepengene mine (hele 50 000 kroner) på de forskjellige postene som husleie, mat, transport osv. Og da jeg kom hjem fra endt utdanning, fikk jobb i hjembyen min og en periode bodde hjemme hos mine foreldre mens jeg hadde egen inntekt, måtte jeg betale husleie hjemme. Dette er to eksempler på oppdragelse og måter mine foreldre sørget for at jeg fikk et bevisst forhold til pengebruk på.

[Ine]

Njulaif: du sier du og søsknene dine fikk ting foreldrene deres ikke egentlig hadde råd til. Men da du ble 18 lærte foreldrene dine deg økonomi.

Poenget er vel at mange vil lære barna dette litt tidligere, ved å feks unngå å handle på kreditt mens barna er små/unge. Og vise barn/ungdom at dyre merkeklær ikke er mer verdt enn å ha en sunn økonomi som familie.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Njulaif: du sier du og søsknene dine fikk ting foreldrene deres ikke egentlig hadde råd til. Men da du ble 18 lærte foreldrene dine deg økonomi.

Poenget er vel at mange vil lære barna dette litt tidligere, ved å feks unngå å handle på kreditt mens barna er små/unge.

Jeg sa ikke at jeg lærte om økonomi først når jeg ble 18 år, jeg nevnte ikke en alder i det hele tatt. Jeg trakk fram et par eksempler på hva mine foreldre gjorde overfor meg og min søster for å bevisstgjøre oss ang økonomi. Det har hele tiden vært gjort grep, tilpasset aldersnivå, for å lære oss verdien av penger. Jeg kunne like godt ha trukket frem eksempelet om at jeg fikk 10 kroner i lommepenger hver lørdag da jeg var 6 år, og at jeg fikk lov å bruke maks halvparten av dette på lørdagsgodterier, mens resten måtte puttes på sparebøssen. Eller at måtte spare lommepengene mine selv for å få en høyt ønsket gul Sony Walkman (vanntett og greier! :lykke: ).

Og det var ikke slik at vi fikk slike ting som egentlig var litt for dyre hele tiden heller. Jeg tror faktisk at hvis jeg bruker noen minutter på å tenke meg litt om, kan jeg klare å ramse opp alle de "luksusklærne/skoene" vi fikk som egentlig var unødvendig. Feks boblekåpe og "spissboots" til søsteren min, Levisbukse og Fjellräven sekk til meg. Pluss et par andre ting jeg må bruke litt mer tid på å tenke ut.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Men sjølv om DU med ditt forbruk og økonomi syns det er hinsides så treng jo ikkje det vere fasiten?

Nei, men i forhold til hva man trenger i en husholdning er faktisk 7000 kroner enormt mye penger. Uansett. Og da gir man jo signalet til en ungdom om at man trenger en jakke som koster 3 ganger et studentmånedsbudsjett i mat, noe jeg mener er uheldig.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Nei, men i forhold til hva man trenger i en husholdning er faktisk 7000 kroner enormt mye penger. Uansett. Og da gir man jo signalet til en ungdom om at man trenger en jakke som koster 3 ganger et studentmånedsbudsjett i mat, noe jeg mener er uheldig.

Er det nokon som har snakka om at en TRENG ei slik jakke, definert det som et behov kontra forbruk som Røverdatter skrive lenger oppe?

Slik eg les både artikkelen og denne diskusjonen så snakke alle om konsekvensar av forbruk, ikkje av at det er behov.

[Olifant]

Jeg har en halvsøster som er 17 år yngre enn meg og jeg ser at vi den erden hun som tenåring forholder seg til er helt annerledes den jeg måtte frholde meg til.

Jeg vokste opp som enebarn på 80- og 90-tallet og var nok til tider litt bortskjemt. Men jeg tror jeg måtte mase i to år før jeg fikk min første Levis-bukse og halvparten av merkene som nevnes her inne har jeg aldri hørt om (Oppvokst øst for Oslo )

Søsteren min har de siste årene fått Macbook, Iphone og Ipad til jul og bursdager. Hun handler konsekvent ikke på HM og andre av billig-kjedene og er mye mer opptatt av merkeklær enn jeg noen gang var og begynte allerede som 14-åring og gå i salong for å få ordnet vipper og bryn. Jeg begynte å jobbe da jeg var 14 og har alltid jobbet ved siden av skolen. Jeg ser at søsteren og mange av hennes venninner ikke jobber fordi de skal ha tid til skole og trening. Min far og hans nye samboer har en helt annen økonomi enn hva mine foreldre hadde da jeg vokste opp og det kominert med at fokus på dyre merker uten tvil har økt (ihvertfall der jeg vokste opp) gjør at min søster uten tvil får mye mer enn hva jeg fikk.

Jeg må jo si jeg undres over om de har tenkt å opprettholde pengestrømmen når hun flytter hjemmefra. Hvis ikke tenker jeg det blir en brå overgang til virkelighetens verden når man må prioritere mellom merkeklær, duppeditter, velvære, mat, strøm og transport.

Jeg har i egen omgangskrets eksempler på folk som har endt opp på gjeldsornding som nok i stor grad skyldes å ha opprettholdt et forbruk man er vant til hjemmefra uten at inntektene har strukket til. En jakke til 7000 kan kanskje synes som en uviktig ting, men jeg tenker at en 16-åring som har den jakka fort også vil øsnke seg den dyre veska og den lua til 1000-kroner og og og og og og og....... Og da tenker jeg at veien til kredittkort blir kort når pengestrømmen kuttes og man må spare selv.

Når det er sagt så ville jeg ikke nektet mine barn å kjøpe verken jakke eller veske hvis de har spart pengene selv, men jeg ville være veldig påpasselig med å formidle hva 7000 kroner tilsvarer i form av reiser og opplevelser eller evt andre ting som de kunne ønske seg og at jeg synes det er galskap å bruke en måneds matbudsjett på en jakke.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Njulaif, her.

Jeg må si at jeg undres veldig når det er så mange i denne tråden som mener at det å få en jakke til 7000 kroner automatisk gjør at man ikke kan styre sin egen økonomi. I min verden er det sånn at man ikke lærer å styre økonomien sin ut fra hva man får eller får lov å bruke pengene sine på når man er ung. Det styres av hvilken oppdragelse man får ellers.
.

Jeg ser ikke at noen sier det du påstår her, men at mange her diskuterer på overordnet nivå, ikke din familie og dine valg. Jeg tror det blir vanskelig å diskutere om alle tar det som blir lagt frem som kritikk av egne barn og liv.

Det er greit at dette funker i din verden, men Statens institutt for forbruksforskning sier jo at det er en sammenheng her, forbruk av luksus (varer og tjenester) er et problem for mange unge. De ser ikke at de ikke har råd når mors og fars lommebok ikke lenger kan støttet dem, og penser over på kreditt. Forskningen har nok neppe tatt for seg hvert enkelt tilfelle av jakkekjøp på FP.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg ser ikke at noen sier det du påstår her, men at mange her diskuterer på overordnet nivå, ikke din familie og dine valg. Jeg tror det blir vanskelig å diskutere om alle tar det som blir lagt frem som kritikk av egne barn og liv.

Det er greit at dette funker i din verden, men Statens institutt for forbruksforskning sier jo at det er en sammenheng her, forbruk av luksus (varer og tjenester) er et problem for mange unge. De ser ikke at de ikke har råd når mors og fars lommebok ikke lenger kan støttet dem, og penser over på kreditt. Forskningen har nok neppe tatt for seg hvert enkelt tilfelle av jakkekjøp på FP.

Jeg diskuterer også på overordnet nivå, selv om jeg velger å ordlegge meg slik jeg gjør. Når jeg sier "i min verden", så mener jeg ikke bokstavelig talt mine private prioriteringer som sådan (selv om dette jo selvsagt påvirker mine meninger, det sier seg jo selv). Jeg kunne like gjerne sagt "jeg mener at", det betyr det samme når jeg diskuterer. Hvis det blir uklart for deg/dere så beklager jeg det.

Jeg tar heller ikke noe av det som blir sagt her som kritikk av meg, min familie, og spesielt ikke mine ikke-eksisterende barn.

Jeg sa det jeg sa i det sitatet du brukte,fordi det er slik jeg har tolket mange av utsagnene i denne tråden, selv om det ikke står det ordrett. Mulig jeg mistolker veldig selvsagt. Det skal du ikke se bort fra. Og ja, jeg setter det jo selvsagt på spissen. Det er jo lov på dette forumet føler jeg.

Jeg føler også at jeg må presisere at jeg ikke forholder meg til de få familiene (for jeg innbilder meg i min naivitet at det er snakk om få) som faktisk "tar helt av" ift kjøp av slike luksusartikler når jeg nå diskuterer dette temaet.