God kommentar om selvskapt tidsklemme

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Å ikke delta på ting som er viktige for barna, skippe å følge opp lekser, og overlate dem mer til seg selv hadde kanskje gitt meg mer tid. Men hvem og hva var jeg da?

Forøvrig opplever jeg andre faktorer som mer slitsomme. Ikke det som har med barna å gjøre i seg selv, men f.eks. pendling som er vanlig her vi bor.

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Men så har du aktiviteter som er 5-6 km unna, i sentrum slik som kulturskolen her, der ingen av venner deltar. Da er det kjøring og venting på gangen 2 dager i uka.

Men hvis du liker å følge ungene og ikke opplever dette som slitsomt, og det uansett ikke går an å endre på situasjonen, så er det jo ikke deg artikkelen handler om. Jeg skjønner ikke helt behovet for å argumentere mot artikkelforfatteren da?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men hvis du liker å følge ungene og ikke opplever dette som slitsomt, og det uansett ikke går an å endre på situasjonen, så er det jo ikke deg artikkelen handler om. Jeg skjønner ikke helt behovet for å argumentere mot artikkelforfatteren da?

Er det noe valg, tenker jeg, utover å begrense det man kan. Så klart er jeg sliten. Vi er ofte sjokkerende slitne, for ja vi satte oss selv i en situasjon der vi har tre barn, og begge jobber. Det er selvskapt. Mens det virker ofte som om man mener at 'alt det andre' også er selvskapt, og noe man kunne valgt bort.

Men hva gjør meg så sliten da? Er det egentlig oppfølgingen i seg selv, eller er det jobben, eller bare følelsen av å ha lite tid? Det har jeg tenkt litt på, og hva som egentlig er den ideelle balansen.