Interessant kommentar til sorteringsamfunnet

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Og jeg synes debattinnlegget i HI glorifiserer annerledeshet. Min sønn er annerledes. Det er på ingen måte enkelt, og hadde jeg hatt muligheten ville jeg valgt det annerledes for oss begge. Det må være lov å si akkurat det også uten å bli tatt til inntekt for at man vil sortere bort alle (velfungerende) med DS, eller at man er rasistisk ift annerledeshetens eksistens. Synes jeg.

Jeg er uenig og synes ikke det er glorifiserende. Han opplever ikke det å ha et annerledes barn som en belastning. At han opplever sin sønn som en berikelse betyr vel ikke at det ikke er lov å si det motsatte? Akkurat som du må få lov å si at det er belastende må han få lov å fortelle om gledene.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av MegaMie, her.

Jeg er uenig og synes ikke det er glorifiserende. Han opplever ikke det å ha et annerledes barn som en belastning. At han opplever sin sønn som en berikelse betyr vel ikke at det ikke er lov å si det motsatte? Akkurat som du må få lov å si at det er belastende må han få lov å fortelle om gledene.

Min sønn er så absolutt en berikelse for meg og livet mitt med han er fullt av gleder, noe annet har jeg ikke sagt og skal heller ikke ha på meg. Men det er en belastning også. For meg, i mitt liv, er ikke de to motsetninger.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Min sønn er så absolutt en berikelse for meg og livet mitt med han er fullt av gleder, noe annet har jeg ikke sagt og skal heller ikke ha på meg. Men det er en belastning også. For meg, i mitt liv, er ikke de to motsetninger.

Det mente jeg heller ikke, beklager hvis jeg formulerte meg uklart.

[m^2]

Beklager hvis jeg ble piggete altså

Innlegg av typen det linkes til i HI får meg til å føle meg så fullstendig mislykket i min morsgjerning liksom. "Tenk å ha fått et slikt fantastisk annerledesbarn, også på toppen av det hele si høyt at det både er slitsomt og vanskelig, det er jo bare kos og solskinn og sier man noe annet er man på feil jorde" - vibben får jeg av det. Og jeg innser at jeg nok leser det med en smule såre tær altså.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Beklager hvis jeg ble piggete altså

Innlegg av typen det linkes til i HI får meg til å føle meg så fullstendig mislykket i min morsgjerning liksom. "Tenk å ha fått et slikt fantastisk annerledesbarn, også på toppen av det hele si høyt at det både er slitsomt og vanskelig, det er jo bare kos og solskinn og sier man noe annet er man på feil jorde" - vibben får jeg av det. Og jeg innser at jeg nok leser det med en smule såre tær altså.

Null problem, jeg ser at det jeg skrev kom feil ut. Men i mitt hode hørtes det veldig klart ut.

Det er jo det som er utfordringen med disse debattene, Downs eller ikke Downs. Vi har alle med oss følelser og personlige erfaringer som farger oss, selv om vi er aldri så saklige.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av MegaMie, her.

Jeg er uenig og synes ikke det er glorifiserende. Han opplever ikke det å ha et annerledes barn som en belastning. At han opplever sin sønn som en berikelse betyr vel ikke at det ikke er lov å si det motsatte? Akkurat som du må få lov å si at det er belastende må han få lov å fortelle om gledene.

Jeg synes egentlig han sier ganske rett ut at det er en berikelse, ikke bare for han, men for alle. At de som har informert han tar feil, han sitter på fasiten.

Det er i grunnen et problem at denne sorteringsdebatten dreier seg så mye om Downs syndrom som vi alle har et forhold til. Og det er jo nettopp derfor. Og kanskje er det riktig også, at vi har et fokus på akkurat det syndromet. Man ser jo i Danmark og Nederland at når foreldrene får et valg tidlig nok, velger de bort disse barna. Mange velger også bort barn med kjønnskromosomfeil. Det er noe vi bør tenke over som samfunn, hvorfor er det sånn? Og hva gjør vi med det? For på individnivå er det ingen tvil om at hver enkelt må velge for seg selv. På samfunnsnivå er sortering betenkelig. På individnivå er det ingen tvil om at både for fosteret og for foreldrene er det best hvis man kan terminere svangerskapet tidligst mulig hvis dette uansett skal skje. På samfunnsnivå er det betenkelig at denne muligheten fører til flere svangerskapsavbrudd.

I tillegg har man diskusjonen rundt tidligaborter på blindt grunnlag, altså fordi mor ikke vil ha noe barn akkurat nå, og på spesifikt grunnlag, en mor som kunne tenkt seg et barn, men ikke det aktuelle barnet. Når dette skjer før uke 12 er det ingen som avkrever mor noen begrunnelse. Ikke at man får nei om man vil avslutte svangerskapet med et sykt foster i uke 19 heller, men da får vi vite hvorfor. Og da skal det mye til å få innvilget abort med et friskt foster. Så på det tidspunktet er det greit for samfunnet at vi sorterer. Vi bare vil ikke sortere så effektivt og tidlig og skånsomt som mulig. Jeg synes dette er etisk vanskelig på mange plan.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av MegaMie, her.

Jeg er uenig og synes ikke det er glorifiserende. Han opplever ikke det å ha et annerledes barn som en belastning. At han opplever sin sønn som en berikelse betyr vel ikke at det ikke er lov å si det motsatte? Akkurat som du må få lov å si at det er belastende må han få lov å fortelle om gledene.

men det er vel en forskjell på å få lov å mene at det å ha et annerledes barn er en berikelse og mene at ens egen opplevelse skal være en rettesnor for alle andre? For det er jo det han sier. At kvinner ikke kan få velge selv fordi vi da ender opp med at kvinnene tar mer hensyn til sitt eget liv og forutsetninger enn til at vi som samfunn sorterer bort mennesker vi ikke ønsker. Han sier at hans opplevelse av å få et annerledes barn er den som er gyldig og at alle dem som opplever det annerledes har fordommer eller ikke vet bedre.

Jeg vet ikke hvordan hans barn er, men jeg har arbeidet med flere barn som har downs og ingen av dem har vært solskinnsmennesker som de vi ser på tv. Jeg har møtt familiene og snakket med dem og fått høre om den belastningen det har vært å følge opp slike barn. For dem har det vært krevende, altopplukende og vanskelig. Selvfølgelig elsker de barna sine og det er like vanskelig for dem å se for seg tilværelsen uten dem som det er for meg og se for meg tilværelsen uten mine "normale" barn, men derfra å gå til det skritt å si at det er ingen sak og at kvinner ikke bør få velge om de makter å ta den belastningen om de har mulighet til det er ikke veien å gå.

Jeg skjønner heller ikke denne greia med at det er greit å ta abort på grunnlag av hva som helst fram til den tolvte svangerskapsuken, men dersom man finner ut at det er noe galt med fosteret da er det plutselig fy-fy. Hva mener man egentlig da om fosterets menneskeverd?