Ettåringer stresset av barnehage (tv ikveld)

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Vet dere, jeg er ingen god mamma for ettåringer på fulltid, jeg. Jeg tar treåringer og seksåringer på strak arm (motsatt av Skremmern altså), men ettåringer er jeg ikke noe flink med. Vet at det er tabu å si det, men det er faktisk sannheten. Mine barn har derfor hatt det mye bedre i barnehagen enn hos meg (eller pappaen som er helt lik meg på det punktet) akkurat det året. Når vi i tillegg har hatt en fantastisk barnehage til alle tre (med samme personalet hele veien), vet jeg at for oss var det det riktige valget.

Jeg tror ikke du hadde klart å ta min seksåring på strak arm. Det var poenget mitt. Treåringen hadde jeg ikke noen problemer med før kommunen fant ut at med full barnehagedekning er ikke behovet for åpen barnehage til stede, lenger. Så dem legger vi ned. Nå er heldigvis én barnehage igjen, men som er åpen bare to dager i uka og litt lenger unna, men der går vi, og da blir gjerne treåringen med. En ettåring har enkle behov, større unger trenger mer utfordring.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tror ikke du hadde klart å ta min seksåring på strak arm. Det var poenget mitt. Treåringen hadde jeg ikke noen problemer med før kommunen fant ut at med full barnehagedekning er ikke behovet for åpen barnehage til stede, lenger. Så dem legger vi ned. Nå er heldigvis én barnehage igjen, men som er åpen bare to dager i uka og litt lenger unna, men der går vi, og da blir gjerne treåringen med. En ettåring har enkle behov, større unger trenger mer utfordring.

Skremmer'n: Er det prinsipielle eller praktiske årsaker til at du ikke har treåriingen i barnehage?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Skremmer'n: Er dte prinsipielle er praktiske årsaker til at du ikke har treåriingen i barnehage?

Jeg har treåringen min i barnehage, men han spør så fint så fint om å få bli med i den "ande banehagen", og det får han innimellom. Hadde det vært opp til treåringen selv, hadde han vært hjemme med meg på fulltid. Hver helg jubler han fordi han har fri. Og han trives i barnehagen, altså, og barnehagen er veldig fin, minsten skal begynne der til høsten.

Men jeg tror vi foreldre har forandret oss i takt med forandringene i samfunnet, vi har tilpasset oss. Noe man kanskje er nødt til for i det hele tatt å være i stand til å levere fra seg en liten ettåring hele dagen etter bare 2-3 dager med tilvenning? Da eldste var rundt 4-5 gikk vi i åpen barnehage hver dag, og det var flust av 4-5-6-åringer der. Veldig få babyer. Nå når jeg har med 09'ern er han stort sett eldst, og det er mange babyer der. Stort sett små 11'ere, men mest 12'ere. Holdningene våre har hvert fall forandret seg, noe ingling er et godt eksempel på:

Opprinnelig lagt inn av ingling

Jeg mener faktisk helt seriøst at vi ikke hadde vært i stand til å gi Vesla den variasjonen i hverdagen som hun får i den barnehagen hun går i nå.

Dette er veldig fjernt fra min tankegang om ettåringer, jeg mener nemlig omvendt, at barnehagen ikke er i stand til å gi min ettåring det jeg er i stand til å gi ham. Bill.Mrk sovende ettåring på brystet as we speak ... write.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Spoon, her.

Det er jo det jeg prøver å si over her. I andre europeiske land, og i USA også, så er barnehagehverdagen ganske annerledes enn her i Norge. Mange flere barn, større barnehager, færre voksne. De har dog bedre pedagogtetthet, men fokuset er ofte større på læring enn på lek. Forskningen er ikke særlig overførbarn tenker jeg, man må iallefall ta den med en klype salt!

Men det er ikke til å stikke under en stol at noe må gjøres her også, utviklingen går feil vei. Og barnehagene har vel kanskje ikke vært rustet nok til å ta i mot alle de 1-åringene på så kort tid. Tenk, for bare 16 år siden så var 6-åringene i barnehagen også, sammensetningen var helt annerledes enn nå!

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg er ikke helt enig i dette. Utviklen går i feil vei på noen områder (kutt i budsjetter) og riktig på andre (stort fokus på de minste barna ift barnehagelærerutdanning, etter- og videreutdanning, forskning, politisk osv).

Nå høres det kanskje ut som om jeg har som fanesak at alle ettåringer skal fulltid i barnehager, og der er jeg ikke altså. Jeg har ingen helt bastant løsning eller fasit. Jeg blir like oppgitt over de som mener at alle ettåringer har det best hjemme sammen med mor som den andre ytterkanten som mener at alle ettåringer vil trives 100 % i barnehagen. Dette er kompliserte greier. Men jeg er rimelig sikker på at gode barnehager er bra også for ettåringer.

Den utviklingen som går litt feil vel (eller henger etter en del land, iallefall våre naboland) - er jo at det fortsatt kuttes i antall ansatte pr barn. Det er for få gode regler og lovverk på dette. Jeg synes det burde vært 3 x 100 % stillinger på en avdeling med feks 9 små eller 18 store. Det er jo ikke lovbestemt.

I tillegg bør det være flere pedagoger enn det er i dag.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men jeg tror vi foreldre har forandret oss i takt med forandringene i samfunnet, vi har tilpasset oss.

Det er jeg enig i, men jeg tror du og jeg tenker veldig forskjellig om det. Da jeg og mine søsken var babyer, lå vi mye av døgnet alene - i en vogn, i en seng på et halvmørkt rom, i en lekegrind. Moren min var opptatt med husarbeid. Faren min var i mer enn full jobb. Etter hvert ble husarbeidet enklere, folk fikk bedre råd og det ble mer tid sammen med barna.

Det du snakker varmt om er noe barn aldri har fått tidligere. Og jeg tror heller ikke det er noe de trenger for å klare seg godt.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Det er jeg enig i, men jeg tror du og jeg tenker veldig forskjellig om det. Da jeg og mine søsken var babyer, lå vi mye av døgnet alene - i en vogn, i en seng på et halvmørkt rom, i en lekegrind. Moren min var opptatt med husarbeid. Faren min var i mer enn full jobb. Etter hvert ble husarbeidet enklere, folk fikk bedre råd og det ble mer tid sammen med barna.

Det du snakker varmt om er noe barn aldri har fått tidligere. Og jeg tror heller ikke det er noe de trenger for å klare seg godt.

Joda, og jeg skrev det jeg skrev uten å si om det var verre eller bedre. Men tanken er ny, at vi ikke klarer å tilby barna våre en hverdag som er meningsfull, variert og god nok.

Vi har mer fokus på barna nå enn tidligere og jeg er på ingen måte en forkjemper for gamle dager. Jeg liker nåtiden. Jeg liker utviklingen, men er som sagt uenig i at barnehagen topper foreldrene når vi snakker om små ettåringer og deres behov.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Joda, og jeg skrev det jeg skrev uten å si om det var verre eller bedre. Men tanken er ny, at vi ikke klarer å tilby barna våre en hverdag som er meningsfull, variert og god nok.

Akkurat det synes jeg er et viktig poeng!!

At vi ikke nødvendigvis er enige i hva som er "meningsfull, variert og god nok" er jo noe annet

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Akkurat det synes jeg er et viktig poeng!!

At vi ikke nødvendigvis er enige i hva som er "meningsfull, variert og god nok" er jo noe annet

Ikke sant? Vi drukner jo i informasjon og alle grader av råd fra gode til hinsides dårlige og meninger - og hvordan skal man egentlig kunne orientere seg i informasjonsjungelen?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Det er jeg enig i, men jeg tror du og jeg tenker veldig forskjellig om det. Da jeg og mine søsken var babyer, lå vi mye av døgnet alene - i en vogn, i en seng på et halvmørkt rom, i en lekegrind. Moren min var opptatt med husarbeid. Faren min var i mer enn full jobb. Etter hvert ble husarbeidet enklere, folk fikk bedre råd og det ble mer tid sammen med barna.

Det du snakker varmt om er noe barn aldri har fått tidligere. Og jeg tror heller ikke det er noe de trenger for å klare seg godt.

Jeg er opptatt av det noen sier her. Jeg tror nemlig heller ikke at det var så vakkert og mykt og omsorgsfullt før og at samfunnet plutselig har blitt så kaldt og fælt og slemt. Jeg mener virkelig at vi har et enormt fokus på barn og familier nå - vi har en fantastisk permisjonsordning og et voldsomt stort fokus på barn og god oppvekst.
Det er ganske historieløst å tro at vi har i Norge har vært mer opptatt av mye verdier og omsorg før enn nå, altså. Det er rett og slett ikke sant.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Holdningene våre har hvert fall forandret seg, noe ingling er et godt eksempel på:

Så fint at du mener noe om holdningene mine. Jaja, du om det. Ja, jeg syntes faktisk at min ettåring var helt klar for barnehage og den variasjonen i dagen som det gir, og jeg er glad for at hun trives og springer i armene på de barnehageansatte om morgenen, og at hun er fornøyd både når vi leverer og når vi henter. Jeg synes det er helt topp at hun knytter bånd til andre barn og voksne, at hun lærer nye sanger og ord og lager ting og lærer om naturen. Hun er trygg, er det vi oftest får høre om henne, trygg og glad. Jeg er stolt av det, og vet at det skyldes at vi gir henne trygghet og nærhet hver dag, selv om vi ikke er sammen med henne hele dagen. Så sånn er mine holdninger - so shoot me.

At bemanningen og en del rammeforhold rundt barnehagene ikke er bra nok, er en helt annen sak. Der er det mye å ta fatt i.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tror ikke du hadde klart å ta min seksåring på strak arm. Det var poenget mitt. Treåringen hadde jeg ikke noen problemer med før kommunen fant ut at med full barnehagedekning er ikke behovet for åpen barnehage til stede, lenger. Så dem legger vi ned. Nå er heldigvis én barnehage igjen, men som er åpen bare to dager i uka og litt lenger unna, men der går vi, og da blir gjerne treåringen med. En ettåring har enkle behov, større unger trenger mer utfordring.

Skal jeg da si at jeg ikke tror du hadde klart å ta mine ettåringer på strak arm? Barn som sutret konstant hvis de ikke hadde noen på egen alder å leke med? Barn som bare skulle bæres, som aldri ville leke alene, som ikke villle leses for, som kun var fornøyd når vi var i åpen barnehage (to ganger i uka) og resten av uka var direkte misfornøyd med livet og i hvert fall med mamma.

Jeg tipper du hadde fikset mine ettåringer også selv om jeg kom til kort.