Ettåringer stresset av barnehage (tv ikveld)

[rine]

Ettåringer har ingenting i barnehage å gjøre. En liten familiebarnehage med maks fem barn-kanskje, samlebånd- og burhøns-barnehager med 18 barn på en avdeling, aldri i livet. Og nei, jeg tror i liten grad det "kommer an på ettåringen." Så viktig har aldri pensjonspoengene og likestillingen vært for meg at jeg har sendt en baby i barnehagen.

[Perhonen]

Jeg tror det kommer alt an på hvordan man organiserer dagen for barna, og det er ikke bare bare å skulle være hjemme med barna heller. De færreste har råd til det i dag der man må betale to millioner for en leilighet på 40 kvadrat.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ettåringer har ingenting i barnehage å gjøre. En liten familiebarnehage med maks fem barn-kanskje, samlebånd- og burhøns-barnehager med 18 barn på en avdeling, aldri i livet. Og nei, jeg tror i liten grad det "kommer an på ettåringen." Så viktig har aldri pensjonspoengene og likestillingen vært for meg at jeg har sendt en baby i barnehagen.

Oi..... Det var då voldsomt bastant sagt!
Min 1-åring begynte på småbarnsavdeling med 11 barn då han var 11 mnd og han har det kjempefint der! Og eg plasserte han ikkje der på grunn av likestilling eller pensjonspoeng men fordi eg meiner at han faktisk har det bedre der enn heime med meg. Eg har såpass sjølvinnsikt at eg veit at han hadde vore altfor lite ute og hatt altfor lite kontakt med andre barn dersom han hadde blitt heime med meg eit år til. Og så hadde eg rett og slett ikkje lyst til å vere heime eit år til heller.
Han er blid som ei sol når eg går fra han og like blid når eg hentar han. Ingenting som tyder på at han er stressa. Eg er veldig overbevist om at stressnivået er veldig avhengig av barnets personlighet og av barnehagen.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ettåringer har ingenting i barnehage å gjøre. En liten familiebarnehage med maks fem barn-kanskje, samlebånd- og burhøns-barnehager med 18 barn på en avdeling, aldri i livet. Og nei, jeg tror i liten grad det "kommer an på ettåringen." Så viktig har aldri pensjonspoengene og likestillingen vært for meg at jeg har sendt en baby i barnehagen.

Å pøsj. I vår barnehage var det tre voksne (de samme hver dag) og syv smårollinger som stabbet rundt på en rolig avdeling. Jeg hadde absolutt nullmdåelig samvittighet for å levere minstejenta mi der da hun var ett år.

Storbarnsavdelingen var mer slitsom sånn sett.

Men hadde den vært mer stressende hadde vi sendt henne lell for mannen min nektet plent å være hjemme på heltid, da det hadde skadd karrieren hans alvorlig. Jeg burde sendt deg, rine, til ham, hva?

[Veslemøya]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Å pøsj. I vår barnehage var det tre voksne (de samme hver dag) og syv smårollinger som stabbet rundt på en rolig avdeling. Jeg hadde absolutt nullmdåelig samvittighet for å levere minstejenta mi der da hun

Er det mulig at det er så store forskjeller? På småbarnsavdelingen til minsteknærta er det tre ansatte på 9 småbarn, men jeg har kun opplevd at det er to voksne der samtidig. Og vi har hentet og levert på ulike tidspunkter.

[Spoon]

Opprinnelig lagt inn av Veslemøya, her.

Er det mulig at det er så store forskjeller? På småbarnsavdelingen til minsteknærta er det tre ansatte på 9 småbarn, men jeg har kun opplevd at det er to voksne der samtidig. Og vi har hentet og levert på ulike tidspunkter.

Man kan jo aldri være tre voksne hele dagen fra 7-16.30 (eller 6.45 -17.00 som er åpningstidene her). Om grunnbemanningen er tre, så er det tre voksne mellom f.eks. 9.00 og 14.00 kanskje, det varierer. Og inne i den tida skal møter av og til holdes, pauser avvikles osv... så det er sjelden alle tre er der samtidig.

Før var det jo veldig vanlig med småbarnsavdelinger på ni barn og tre voksne. Nå er trenden mer mot store basebarnehager, med større grupper. Eks. 12-16 barn og 4-5 voksne. Enkelte har jo også enda større baser enn det, og det vil jo gjøre noe med antall relasjoner i gruppen, både barn og voksne!

Vi må helt klart ha mer norsk forskning, som jeg sa tidligere så kan ikke alltid internasjonale barnehager sammenlignes med norske.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Å pøsj. I vår barnehage var det tre voksne (de samme hver dag) og syv smårollinger som stabbet rundt på en rolig avdeling. Jeg hadde absolutt nullmdåelig samvittighet for å levere minstejenta mi der da hun var ett år.

Storbarnsavdelingen var mer slitsom sånn sett.

Men hadde den vært mer stressende hadde vi sendt henne lell for mannen min nektet plent å være hjemme på heltid, da det hadde skadd karrieren hans alvorlig. Jeg burde sendt deg, rine, til ham, hva?

Kanskje det?

Sju barn og tre faste ansatte (finnes det i det hele tatt barnehager med en noenlunde fast bemanning?) går kanskje greit, men for mange-meg selv inkludert-er det langt fra realiteten.

Jeg forundrer meg også veldig overrasket over de som mener de ikke kan ta tilstrekkelig vare på en ettåring selv (som i å dekke alle behov) og derfor må sende barnet i barnehagen.

[Perhonen]

Vi har fire pedledere, fire fagarbeidere og to assistenter på vår base. Tre barn pr voksen, og vi deler gjerne barna i små grupper på tre barn i barnehagens kjernetid. Tidligvaktene tar pause først, så går resten når barna sover. Alle møter legges til sove/hviletid. Ikke alle barna er i barnehagen hver dag, slik blir voksentettheten enda større.

Det handler om kvalitet i barnehagen, enda mer enn voksentetthet. Og det handler om en genuin interesse for barn, og barnsutvikling så vel hos faste ansatte som hos vikarer. Det handler om faglig utvikling, om å ta ansvar. Og det handler om god ledelse, til det beste for barna. Når det er på plass har ett åringen det godt i barnehagen.

Barn som strever må man frigjøre ekstra ressurser til, inntil de er trygge og trives.

Små grupper, med gode voksne er alfa og omega.

[Nextlife]

Jeg syes det er bra de forsker på dette, og håper virkelig at resultatene blir brukt til å skape et bedre barnehagetilbud for de minste.
Når det er sagt synes jeg reportasjen var veldig unyansert, det ble generalisert på en måte som fikk det til å høres ut som om at alle 1-åringer i barnehage enten gråt eller var stille.
De som med hele seg viser at dette liker de, de som lyser opp når de ser barnehagen, krabber i full fart inn fra garderoben, og knapt tilgodeser den som leverer med et lite vink eller blikk, det virket ikke som om de eksisterer, og det gjør de jo.

[Sneglo]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Kanskje det?

Sju barn og tre faste ansatte (finnes det i det hele tatt barnehager med en noenlunde fast bemanning?) går kanskje greit, men for mange-meg selv inkludert-er det langt fra realiteten.

Jeg forundrer meg også veldig overrasket over de som mener de ikke kan ta tilstrekkelig vare på en ettåring selv (som i å dekke alle behov) og derfor må sende barnet i barnehagen.

Det var en av grunnene til at mine barn var hjemme til 2,5 og 2år. At barnehagen hadde ingenting og tilby som jeg selv ikke kunne tilby hjemme med de.

Og fast bemanning i barnehage? Ja det har jeg hørt lite om. Alltid vikarer, og sjeldent de samme som er på jobb. I barnehagen til jentene var det en periode hvor det var så mye sykdom hos de faste ansatte at foreldrene krevde ett foreldremøte og en endring i situasjonen, ellers ville ingen levere ungene sine der, og dette var ikke bare for de små. Nye vikarer hver eneste dag når man leverte, ga jo en usikker situasjon selv for 5åringene.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg syes det er bra de forsker på dette, og håper virkelig at resultatene blir brukt til å skape et bedre barnehagetilbud for de minste.
Når det er sagt synes jeg reportasjen var veldig unyansert, det ble generalisert på en måte som fikk det til å høres ut som om at alle 1-åringer i barnehage enten gråt eller var stille.
De som med hele seg viser at dette liker de, de som lyser opp når de ser barnehagen, krabber i full fart inn fra garderoben, og knapt tilgodeser den som leverer med et lite vink eller blikk, det virket ikke som om de eksisterer, og det gjør de jo.

Det var ikke det det handlet om. Det var et kort program. Jeg jobber i barnehagen og vet at tilvenningstiden på småavdelingene er stri. Det er mye gråt og varer ofte langt ut på høsten og noen ganger enda lenger. Dette gjelder altså ikke et mindretall av ungene. De aller fleste reagerer på adskillelsen fra foreldrene i større eller mindre grad. Jeg synes denne forskningene er kjempeviktig og det er jammen på tide at vi begynner å finne ut av hvordan tidlig barnehagestart påvirker de minste. Jeg tror ikke det handler om hvorvidt barna skal begynne i barnehage eller ikke, men det tilbudet barna skal møte. Det er et paradoks at vi vet at små grupper og stabilt og kompetent personal er alfa og omega for at de minste skal ha det bra når politikerene samtidig lar det være opp til kommunene å budsjettere barnehagemidlene. Vi ser nå at resultatet er innsparinger i barnehagesektoren i veldig mange kommuner og jeg har ikke det minste tro på at dette bedrer situasjonen i barnehager som var presset fra før av.

[noen]

"Dokumentarer" på TV2 er omtrent like nyanserte som TV-nyhetene i Nord-Korea. Selvfølgelig er det ikke bra for små barn i dårlige barnehager. Selvfølgelig kan ettåringer ha det helt fint (og til og med bedre enn hjemme) i barnehager. Forskningen på dette området er ikke entydig, og det trengs mer. Her er noe som nyanserer bildet:
http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/277823

Og fra en rapport fra Folkehelseinstituttet:

Sitat:

Rapporten gir ikke holdepunkter for at tidlig barnehagestart er skadelig, men noen barn kan være spesielt sårbare.
- Vi har ikke holdepunkter for å si at det er skadelig for barn flest å begynne i barnehage ved 12 måneder. Vi har heller ikke holdepunkter for at barn som har vært hjemme frem til 18 måneder er bedre rustet enn barn som passes av andre, sier forsker og spesialist i klinisk psykologi, Synnve Schjølberg.
- Dette kan vi si etter at vi har fulgt et stort antall barn fra spebarnsalder og frem til de er blitt fem år.
Tema i undersøkelsen er blant annet språk, angst og trygghet.

Som andre i denne tråden er jeg bekymret over kuttene kommunene nå gjennomfører i barnehagebudsjettene. Mindre penger = færre voksne. Dette kan gå ut over de minste barne. I positiv retning kommer småbarnsperspektivet sterkere inn i den nye barnehagelærerutdanningen, og det skjer mye etterutdanning på dette området for de som allerede jobber i barnehagene.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

"Dokumentarer" på TV2 er omtrent like nyanserte som TV-nyhetene i Nord-Korea. Selvfølgelig er det ikke bra for små barn i dårlige barnehager. Selvfølgelig kan ettåringer ha det helt fint (og til og med bedre enn hjemme) i barnehager. Forskningen på dette området er ikke entydig, og det trengs mer. Her er noe som nyanserer bildet:
http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/277823

Og fra en rapport fra Folkehelseinstituttet:


Som andre i denne tråden er jeg bekymret over kuttene kommunene nå gjennomfører i barnehagebudsjettene. Mindre penger = færre voksne. Dette kan gå ut over de minste barne. I positiv retning kommer småbarnsperspektivet sterkere inn i den nye barnehagelærerutdanningen, og det skjer mye etterutdanning på dette området for de som allerede jobber i barnehagene.

Jeg synes ikke den artikkelen du linker til er mer nyansert enn den dokumentaren i går. Det blir nesten verre den andre veien. Kunnskapministeren står faktisk fram og sier at det slett ikke er skadelig for en ettåring å starte i barnehagen på grunnlag av en spørreundersøkelse. Det er helt forunderlig. Det virker som om det så mye følelser knyttet rundt dette at ingen klarer å holde tunga rett i munnen. Det er rett og slett ikke gjort noe særlig med på forskning på dette området og dette med måling av kortisol er nesten den eneste forskingen som er gjort med tanke på stress hos de minste i forbindelse med adskillelse i barnehagen. Man kan ikke trekke sikre konklusjoner utifra bare en forskningsrapport, men vi burde ikke ignorere det heller. Vi må finne ut mer om hvordan de minste kan få en god start og en god hverdag i barnehagen. Jeg tror ikke alternativet for de fleste er å holde barna hjemme lenger. Det er vanskelig og slik vil det fortsette å være. Akkurat nå virker det som om det er barna våre som betaler likestillingens pris og sånn burde det ikke være. Vi som foreldre må kreve mer på vegne av barna våre. De kan ikke selv tale sin sak.

Grunnen til at dette går så sakte er fordi mange foreldre stikker huet i sanda og tenker "dette gjelder ikke mine barn, de har det jo bra de" for hva er vel alternativet? Ingen vil vel tenke at det ikke er bra for barna å være i barnehagen når de fleste barn tilbringer mesteparten av dagen sin der. Det blir en uutholdelig tanke for de fleste.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg forundrer meg også veldig overrasket over de som mener de ikke kan ta tilstrekkelig vare på en ettåring selv (som i å dekke alle behov) og derfor må sende barnet i barnehagen.

Det har jeg lurt på i alle år. Oppegående og velutdannede mennesker som ikke er nok for sine barn. Selv ikke i ferien.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Det har jeg lurt på i alle år. Oppegående og velutdannede mennesker som ikke er nok for sine barn. Selv ikke i ferien.

Det jeg hører mest er "han kjeeeder seg sånn hjemme".

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det jeg hører mest er "han kjeeeder seg sånn hjemme".

Ja, det også. Kanskje jeg har overdreven tro på egne evner og hjemmebanen. Det kan jo være.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Ja, det også. Kanskje jeg har overdreven tro på egne evner og hjemmebanen. Det kan jo være.

Jeg også, i så fall. Jeg sliter derimot med å aktivisere treåringen og snart seksåringen har jeg ikke sjans å aktivisere og utfordre selv. :selvinnsikt, tross alt: En ettåring tar jeg derimot på strak arm.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det jeg hører mest er "han kjeeeder seg sånn hjemme".

Jeg innrømmer at det var mest jeg som kjedet meg.

[mamaria]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Det har jeg lurt på i alle år. Oppegående og velutdannede mennesker som ikke er nok for sine barn. Selv ikke i ferien.

Det var det jeg også hadde tenkt å nevne her. Vi har ofret litt for at jeg skulle kunne være hjemme ett år ekstra med vår minste. (Ingen av våre har begynt i barnehage da de var så små) Jeg kan ikke tenke slik at jeg hele tiden må være på hugget og ha aktiviteter og leker på gang, for at hun skal bli stimulert nok. Jeg tenker at det viktigste er at vi er sammen. Vi leker, leser litt og ser litt tv, men jeg har også andre ting å gjøre. Da deltar hun sammen med meg i matlaging, klesbretting med mer. Og hun elsker bare å kunne være med.

De fleste lever ganske hektiske liv hvor det skjer veldig mye, ganske fjernt fra slik det var for få tiår siden. Jeg tror ikke det er behov for å overføre dette til småbarn, og tenke at de må være i gang med noe støtt for at de skal ha det bra.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Sju barn og tre faste ansatte (finnes det i det hele tatt barnehager med en noenlunde fast bemanning?) går kanskje greit, men for mange-meg selv inkludert-er det langt fra realiteten.

Ja, det finnes, vår er slik. Ingen ansatte slutter! Det er også omtrent umulig å få plass der da det er en bedriftsbhg, få plasser rett og slett.