Samfunnsklasser og livsstil

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Eg syns dette perspektivet er opnare og meir riktig: Eg trur at hovudgrunnen til at ein vel yrkesfag er at ein har lyst på ein meir praktisk skulegong.

Den læraren som klarer å overbevisa meg om at det er nødvendig for yrkesfag-elevane å meistra diktanalyse - den får premie. Dette handlar ikkje berre om lesing og skriving - det handlar minst like mykje om innhaldet i faga. Eg meiner at det er pressa for mykje innhald inn i fellesfaga på yrkesfag, og då særleg norsk/engelsk/matematikk. Eg skulle gjerne ha lest bøker på yrkesfag, viss timeplan og fagplan hadde gjeve rom for det. Leseferdigheitene er svake, og det er kun mengdetrening som er til hjelp. Med eit så stort pensum som skal dekkjast så er det lite tid igjen til mengdetrening av grunnleggjande ferdigheiter. Er det fruktbart å lese dikt på yrkesfag? Ja, klart det er det. Men må dei analyserast? I strofer, verselinjer, rim, metaforer, symboler, tema, bodskap og gud veit kva.

Eg trur at fagplanane me har i dag, bidreg til å senkje leseferdigheitene hos dei svakaste elevane.

Forøvrig så syns eg at pollen var så fordomsfull at eg ikkje har svart på han.

Eg er veldig einig. Både i at pollen er unyansert og i at det er for lite rom for grunnleggjande ferdigheiter og for lite tid på Yrkesfag.

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg synes det, i et danningsperspektiv, er veldig fruktbart at flest mulig får den samme undervisningen. Nå som videregående er mer eller mindre obligatorisk(altså, det er jo fremdeles frivillig, men de fleste velger vel å starte på videregående etter endt grunnskole), synes jeg faktisk det er en viss fornuft i at de som velger yrkesrettet utdanning på vgs. også går ut derfra med grunnleggende allmennkunnskap. Jeg synes det er anelse fordomsfullt å mene at fordi man skal bli snekker, har man ikke bruk for kunnskaper om diktanalyse, eller mestre engelsk på et visst nivå.

Jeg gikk selv musikklinje og vi hadde vel like mange tilleggsfag som yrkesfagene da jeg gikk på vgs. og dermed en tettere timeplan de tre årene vi gikk der, i forhold til f.eks. allmennfag (hvordan dette forholdet er i dag, vet jeg ikke. Men jeg ser at musikk og yrkesfag har samme timeantall fremdeles). Det samme gjelder vel for idrettsfag.
Det er ingen som noen gang har tenkt, eller foreslått, at disse linjene skal få redusert sine fellesfag til fordel for å vie seg til å utøve kunst eller få frigjort tid til mer trening. Det tas for gitt at elevene på akkurat disse linjene har bruk for begge deler, mens det av mange vurderes dithen at en som blir barne- og ungdomsarbeider ikke har bruk for den samme kunnskapen, til tross for at mange av dem skal jobbe i barnehager og skoler. Det er veldig synd synes jeg.

Det handlar litt om kven som typisk vel dei ulike linjene. Når snittet på helse- og sosialfag er 2,1 i begynnelsen av VG1 og ein har to timar i veka til rådigheit i norskfaget, er det ei utfordring knytta til det at elevar som har komme seg gjennom ungdomsskulen utan å lære å lese, skal analysere dikt. Eg skulle ønske vi kunne brukt tida på ferdighetstrening av relevante ferdigheter på yrkesfag. Barne- og Ungdomsarbeidarar kunne brukt norsktimane til å få god oversikt over barnelitteratur, medan elektro kunne fått trening i rapportskriving. Slik det er nå, kjem alle YF-linjene opp til same eksamen, og derfor må vi bruke mykje tid på dikt og novelle, fordi det er typiske eksamensoppgåver. Det ville vore betre å drilla svake lesarar i høgtlesing, før dei skal ut og jobbe i barnehage.