Klassereise

[Tangina]

Jeg har reist et stykke. Jeg er den første i slekta på både mors og fars side med en universitetsgrad, men foreldrene mine, spesielt min far, reiste mye lenger. Han var fra arbeiderfamilie og mor er fra småbondeslekt. Begge sluttet på skolen etter folkeskolen - mor for å helpe til hjemme på gården og far for å jobbe. Far tok noen år seinere et sekretærkurs, og mor gikk på noen aftenkurs. Mor var hjemmeværende mens vi var små, men hun begynte å studere på Blindern da hun var over femti, flinke dama! Hun fikk til slutt en cand mag og tyve år i full jobb. Far ble etterhver selvlært leder i en stor organisasjon uten noe mer utdannelse. Men det var mye skjønnlitteratur og aviser hjemme, og vi spilte piano og bodde i et middelklassestrøk (riktig nok i tjenesteleilighet og med dårlig råd). Sambo har nok på det viset gjort en lenger reise enn meg.

Jeg har nok kjent litt på de følelsene artikkelforfatten skisserer i den forstand at jeg ofte har følt meg litt utenfor i akademia og at det er mye som kommer lett for akademikerbarna som jeg har strevd mye med - for eksempel det å diksutere fag og politikk og bruke vanskelige ord på en utvungen måte. Da jeg begynte på Blindern ble jeg trassig og sverget på at jeg aldri skulle bruke vanskelige og ukjente ord som "relasjon" og "sanksjon". Det holdt ikke lenge.

Jeg synes dette var en fin og vikitig tekst!