Kvinner og deltidsjobbing - igjen

[Esme]

Om man ikke skal sammenligne grunnlønn mellom leger og sykepleiere, så må man jo sammenligne hva en sykepleier hadde tjent om h*n hadde jobbet like mye som en lege. Man kan ikke sammenligne grunnlønnen til en sykepleier som jobber 37.5 timers uke med en lege som jobber 50 timer.

Grunnlønnssammenligning: jeg har 8 års erfaring og har med 37.5 timers uke 594 000 i årslønn. En sykepleier med 8 års erfaring har 382 000.

Begge vil øke lønna med helgedagstillegg og ekstravakter. Om en sykepleier hadde jobbet 50 timer i uken som jeg gjør så hadde de tjent godt de altså.

Poenget var likevel ikke lønna til sykepleiere, men å påpeke at leger er i mye større grad "gift med jobben" enn sykepleiere.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Om man ikke skal sammenligne grunnlønn mellom leger og sykepleiere, så må man jo sammenligne hva en sykepleier hadde tjent om h*n hadde jobbet like mye som en lege. Man kan ikke sammenligne grunnlønnen til en sykepleier som jobber 37.5 timers uke med en lege som jobber 50 timer.

Grunnlønnssammenligning: jeg har 8 års erfaring og har med 37.5 timers uke 594 000 i årslønn. En sykepleier med 8 års erfaring har 382 000.

Begge vil øke lønna med helgedagstillegg og ekstravakter. Om en sykepleier hadde jobbet 50 timer i uken som jeg gjør så hadde de tjent godt de altså.

Poenget var likevel ikke lønna til sykepleiere, men å påpeke at leger er i mye større grad "gift med jobben" enn sykepleiere.

Du som lege må ikke glemme at du har studert i mange flere år enn en sykepleier. Det skal du selvsagt også ha betalt for.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Du som lege må ikke glemme at du har studert i mange flere år enn en sykepleier. Det skal du selvsagt også ha betalt for.

Det er faktisk veldig viktig å huske. Jeg husker jeg leste en artikkel mens jeg studerte der de hadde regnet ut hvor mye man "tjener" på ulike utdanninger og der sto det at jeg som førskolelærer gikk i minus fordi lønna er så lav. Det vil si at en som ikke tar utdannelse i det hele tatt kommer bedre ut av det enn meg som som er utdannet som førskolelærer. Man taper arbeidsfortjeneste når man studerer og man opparbeider seg studielån. Nå er det noen år siden da så jeg håper at senere lønnsøkninger har gjort noe med det.

Jeg tenker at det er fair at leger med lang utdanning tjener mer enn sykepleiere, men hvorfor i all verden må de jobbe mer enn andre? Må alle leger det?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Det er faktisk veldig viktig å huske. Jeg husker jeg leste en artikkel mens jeg studerte der de hadde regnet ut hvor mye man "tjener" på ulike utdanninger og der sto det at jeg som førskolelærer gikk i minus fordi lønna er så lav. Det vil si at en som ikke tar utdannelse i det hele tatt kommer bedre ut av det enn meg som som er utdannet som førskolelærer. Man taper arbeidsfortjeneste når man studerer og man opparbeider seg studielån. Nå er det noen år siden da så jeg håper at senere lønnsøkninger har gjort noe med det.

Jeg tenker at det er fair at leger med lang utdanning tjener mer enn sykepleiere, men hvorfor i all verden må de jobbe mer enn andre? Må alle leger det?

Jeg tror det er feil spørsmål egentlig. For de fleste leger klager ikke over at de jobber mye. De sier det utad ganske ofte for å forklare endel ting, men man jobber ikke mye fordi man må, man jobber mye fordi det er en del av kulturen og fordi det er nødvendig for å bli god i det man driver med. Man kan ikke jobbe halvtid med det jeg gjør i hvertfall, ikke før man har blitt såpass gammel og dreven at det er uaktuelt å skjære ned på grunn av små barn i hvertfall. Småbarn kommer ofte samtidig med denne kompetansebyggingsperioden, og den er så viktig for leger at det er veldig få som filosoferer over å trappe ned noe særlig i lengre perioder. Og når man har satt seg fast slik at det kunne vært mulig å redusere har man egentlig ikke bruk for det lenger.

Jeg jobber forresten ikke så mye. Jeg jobber mye ja, men vi snakker ikke ekstreme arbeidstider her. Jeg tviler på at jeg jobber veldig mye mer enn en lærer for eksempel, med unntak av at jeg ikke avspaserer tiden om sommeren, men tvert imot jobber enda mer om sommeren for å få klinikken til å gå rundt. Leger som kommer til oss fra utlandet synes jo vi er på ferie hele året. Tenk, vi sier høyt at vi skal ha en fridag.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Det er faktisk veldig viktig å huske. Jeg husker jeg leste en artikkel mens jeg studerte der de hadde regnet ut hvor mye man "tjener" på ulike utdanninger og der sto det at jeg som førskolelærer gikk i minus fordi lønna er så lav. Det vil si at en som ikke tar utdannelse i det hele tatt kommer bedre ut av det enn meg som som er utdannet som førskolelærer. Man taper arbeidsfortjeneste når man studerer og man opparbeider seg studielån. Nå er det noen år siden da så jeg håper at senere lønnsøkninger har gjort noe med det.

Det tror jeg nok kan stemme i noen tilfeller ja, hvis man bare ser på lønn. Husker jo folk fra vgs som tok yrkesfaglig og gikk rett i jobb mens andre studerte, tok opp studielån osv for å få lave lønninger.

Men, når man studerer til en grad får man jo andre ting også, da. Du velger jo faktisk noe du ønsker å jobbe med, noe du synes er interessant osv. Det kan neppe måles i penger men har jo en verdi vil jeg si.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Poenget var likevel ikke lønna til sykepleiere, men å påpeke at leger er i mye større grad "gift med jobben" enn sykepleiere.

Det tror jeg stemmer, ja.

[Bokormen]

Om man har lang utdannelse og har brukt mye tid og ressurser på dette vil vel også motivasjonen for å benytte denne gjerne være større? Jeg har hatt jobber der det ikke spilte noen rolle (utenom lønn) hvor stor stilling en hadde, det var uansett lite nytt og ikke noe å rykke opp til heller. Nylig fikk jeg et kort vikariat innen en nisje jeg håper å få jobb i etter hvert, og selv om det var stress, mye gratis overtid og mye måling av resultater var det også gøy. Jeg kjente i alle fall veldig på følelsen av å ha utrettet noe i løpet av dagen, og selv om det var stress og mas hadde jeg mer overskudd hjemme enn etter en dag i en monoton og lite stimulerende jobb.

[løve70]

Det jeg alltid lurer på i slike diskusjoner er hvorfor det er så mye 'vanskeligere' for kvinner enn for menn å jobbe fullt? Bør vi ikke, om nødvendig, stille krav til mannen om at han må bidra mer på hjemmebane dersom totalbelastningen blir for stor?

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Det jeg alltid lurer på i slike diskusjoner er hvorfor det er så mye 'vanskeligere' for kvinner enn for menn å jobbe fullt? Bør vi ikke, om nødvendig, stille krav til mannen om at han må bidra mer på hjemmebane dersom totalbelastningen blir for stor?

Det er godt mulig at jeg tar helt feil. Men jeg har inntrykk av at mange damer koser seg veldig med en liten en, og ser fordelene med å jobbe litt mindre og heller ta veldig mye av oppfølging og planlegging av ting rundt barnet. Og så kommer nummer to og tre, og etter hvert er det mye mer jobb å holde hjulene i gang, men både en selv, mann og barn er vant til at mamma ordner opp. Om en da har lagt opp livet rundt at mannen jobber mye er det vel ikke så lett å snu alltid. Jeg vet ikke. Jeg hadde aldri orket å ta 80% på hjemmebane, men samtidig vet jeg om mange menn i omgangskretsen som tjener mye mer enn mannen og jeg til sammen. (Ingen av oss har vært spesielt ambisiøse i så måte. )

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det er godt mulig at jeg tar helt feil. Men jeg har inntrykk av at mange damer koser seg veldig med en liten en, og ser fordelene med å jobbe litt mindre og heller ta veldig mye av oppfølging og planlegging av ting rundt barnet.

Du skulle sett ansiktet på enkelte av kollegaene da jeg sa det var deilig å komme ut i jobba da Ville var 8 måneder. De var ikke helt forberedt på det svaret.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Det jeg alltid lurer på i slike diskusjoner er hvorfor det er så mye 'vanskeligere' for kvinner enn for menn å jobbe fullt? Bør vi ikke, om nødvendig, stille krav til mannen om at han må bidra mer på hjemmebane dersom totalbelastningen blir for stor?

Nemlig!
Jeg skjønner heller ikke hvorfor ikke flere familier velger at begge reduserer litt på stilling isteden for å redusere bare mors arbeidstid. Hvis begge går ned 10% vil ikke de økonomiske konsekvensene blir så himla store selv om mor tjener mindre enn far.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Nemlig!
Jeg skjønner heller ikke hvorfor ikke flere familier velger at begge reduserer litt på stilling isteden for å redusere bare mors arbeidstid. Hvis begge går ned 10% vil ikke de økonomiske konsekvensene blir så himla store selv om mor tjener mindre enn far.

Helt sant! Nå har detf aldri vært aktuelt for oss å jobbe redusert (for meg er det snarere et mål å 'bare' jobbe 100%), men dersom det skulle vært aktuelt, hadde selvsagt løsningen vært at vi begge reduserte litt.

En annen ting; Hvor mange menn har vi hørt om som reduserer stillingen for 'å få litt tid til seg selv'?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Helt sant! Nå har detf aldri vært aktuelt for oss å jobbe redusert (for meg er det snarere et mål å 'bare' jobbe 100%), men dersom det skulle vært aktuelt, hadde selvsagt løsningen vært at vi begge reduserte litt.

En annen ting; Hvor mange menn har vi hørt om som reduserer stillingen for 'å få litt tid til seg selv'?

Min mann drømmer om å jobbe redusert, men da for å kunne fiske mer. Han skulle gjerne gått ned i prosent og lønn for å ta ut mer sammenhengende ferie. Men han har en karrierejobb der det ikke ville vært så lurt eller særlig ønskelig fra arbeidsgivers side. Jeg har jobbet deltid i noen perioder, fordi det i min mer "vanlige" stilling er lettere å gjøre det, og jeg jobber ikke der jeg er for å bli leder eller direktør, altså ikke like ambisiøs innenfor mitt fag. Men jeg skulle gjerne studert til noe helt annet, og det er mannen min villig til å tilrettelegge for, sånn sett er vi likestilte. Jeg tror denne typen "fordeling" blir mindre vanlig i generasjonene etter oss, det er mer og mer vanlig for kvinner med karrierejag og ikke legge til rette for kun mannen, men at man da legger til rette hele livsituasjonen for at begge kan satse. Med f.eks betalt vaskehjelp, au pair, barnehjelp osv, gjerne betalt av arbeidsgiver. Men det er vel ikke til å stikke under en stol at det fortsatt er svært mange kvinner som automatisk tar mest ansvar hjemme, føler mengden av arbeid mest tyngende og derfor føler at deltid letter det generelle stresset så man kanskje også klarer å ha overskudd til trening eller annet man ønsker. Ihvertfall i den mest ståkete småbarnstiden. Jeg personlig er usikker på om jeg synes det er veldig galt, så lenge det er selvvalgt og ikke kun et ønske eller press fra partneren.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Nemlig!
Jeg skjønner heller ikke hvorfor ikke flere familier velger at begge reduserer litt på stilling isteden for å redusere bare mors arbeidstid. Hvis begge går ned 10% vil ikke de økonomiske konsekvensene blir så himla store selv om mor tjener mindre enn far.

Er det gitt at far kan redusere da?

Jeg har en bror som er advokat, svigerinne er jurist. Hun jobber deltid, han fullt og vel så det. Nå blir han partner. Han hadde neppe fått tilbud om det om han jobbet litt redusert.

Jeg tror forresten at menn generelt ikke ønsker deltid. Tror ikke jeg kan komme på en eneste mann hos oss som jobber deltid, stort konsern, men flere kvinner som gjør det.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Er det gitt at far kan redusere da?

Jeg har en bror som er advokat, svigerinne er jurist. Hun jobber deltid, han fullt og vel så det. Nå blir han partner. Han hadde neppe fått tilbud om det om han jobbet litt redusert.

Jeg tror forresten at menn generelt ikke ønsker deltid. Tror ikke jeg kan komme på en eneste mann hos oss som jobber deltid, stort konsern, men flere kvinner som gjør det.

De aller, aller fleste kan nok redusere i en periode når de har små barn. Om det virker karrierefremmende er jo selvsagt en helt annen diskusjon, men igjen; Hvorfor er det nesten alltid kvinnen som skal velge bort karrieren?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Er det gitt at far kan redusere da?

Jeg har en bror som er advokat, svigerinne er jurist. Hun jobber deltid, han fullt og vel så det. Nå blir han partner. Han hadde neppe fått tilbud om det om han jobbet litt redusert.

Jeg tror forresten at menn generelt ikke ønsker deltid. Tror ikke jeg kan komme på en eneste mann hos oss som jobber deltid, stort konsern, men flere kvinner som gjør det.

Men hun kunne vært advokat og jobbet fullt og blitt partner. Dette er jo kjønnspåvirkede valg.
Jeg droppet ut av klinikken en periode fordi det ikke gikk rundt med familie. Helt klart kjønnspåvirket valg. Hadde jeg vært mann så hadde minpartner sannsynligvis uten å mukke bare lagt til rette for min karriere. Min mann ville ikke droppe sinkarriere, selv om jeg tjente mer.

Kvinner prioriterer familie, og det er bra det, men fler menn burde ha gjort det også.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Nemlig!
Jeg skjønner heller ikke hvorfor ikke flere familier velger at begge reduserer litt på stilling isteden for å redusere bare mors arbeidstid. Hvis begge går ned 10% vil ikke de økonomiske konsekvensene blir så himla store selv om mor tjener mindre enn far.

Joa, i teorien.

Jeg har en kollega som har sykepleierkone i halv stilling. Han tjener nesten en million. Og i hans jobb tror jeg ikke det er noe som heter 90% stilling. Og det tror jeg kanskje gjelder for mange yrker som er godt betalt. Jobben vår er ikke X antall timer, men X antall kroner som skal tjenes for å si det enkelt. Jeg tror det er mange som har det sånn. Jeg vet han synes det er praktisk å ha en kone som tar det aller meste hjemme, og jeg forstår det jo iom at han tjener såpass godt.

Men det sagt - jeg har også en del kvinnelige kolleger som tjener omtrent det samme, med samme type jobb. Og ingen av deres menn jobber redusert på permanent basis.

[Pøblis]

Dobbelpost. Sorry!