Matvareindustriens hemmeligheter

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Soya og mais er visstnok bedre proteinkilder for ku enn de kornsortente vi produserer i Norge.

Men kuer er jo ikke ment å spise hverken soya, mais eller andre korn. Kuer skal spise gress. Andre steder klarer de å ha gressbeitende kyr. I usa får du kjøpt kjøtt fra gressbeitende dyr, det står på pakka. Er det forskjell på kyr i kjøtt og melkeproduksjon, kanskje?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av konsulenten, her.

I usa får du kjøpt kjøtt fra gressbeitende dyr, det står på pakka. Er det forskjell på kyr i kjøtt og melkeproduksjon, kanskje?

Det gir vel mye dyrere melk, og folk er jo lite villige til å betale mer for dyrevelferd.

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Det gir vel mye dyrere melk, og folk er jo lite villige til å betale mer for dyrevelferd.

Det er utrolig synd at folk bryr seg så lite både om dyra og kvaliteten på det de putter i munnen.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av konsulenten, her.

Men kuer er jo ikke ment å spise hverken soya, mais eller andre korn. Kuer skal spise gress. Andre steder klarer de å ha gressbeitende kyr. I usa får du kjøpt kjøtt fra gressbeitende dyr, det står på pakka. Er det forskjell på kyr i kjøtt og melkeproduksjon, kanskje?

De aller fleste kyr i Norge spiser gress i beitesesongen, den strekker seg fra mai til september der klimaet er best. Vi beiter fra ca 20 juni til ca 10 september. Men grovfôr (gress eller konservert gress) er ikke nok til å dekke kaloribehovet for ei moderne melkeku. Hun melker oftet oppimot 35 kg melk hver dag, på bare grovfôr vil hun melke halvparten og mindre.

En kjøttku har ikke riktig like stort behov for kalorier og får mindre kraftfôr, men de fleste okser som fores fram til slakt i Norge får ganske store mengder kraftfôr, mellom 1 og 6 kg alt etter produksjonsmåte.

Når det ikke er beitesesong, får kyrne konsevert gress enten som silo (vått gress med konserveringsmiddel på) eller høy. Dette utgjør ca 70% av kuas matrasjon. Resten dekkes opp av kraftfôr som lages av korn, mais og soya. Det er en del politikk i dette, for bla regnes ikke importert kraftfôr råvare inn i regnestykket om selvforsynings grad. Dernest så ønskes det politisk å fôre på mye norsk korn, men dette er ikke optimalt ernæringsmessig for kua i tillegg til at det produseres på langt nær nok norskt korn til å dekke behovet.