Kronikk i Dagbladet

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg tror skoleverket enten må komme med tilpasning som monner eller så må de begynne å si det som det er, dette er pakken det offentlige tilbyr. Dette er hva vi kan tilby barn i Norge, dette er de ambisjonene vi har. Skal dere ha noe mer enn dette må dere betale for det selv.

Det hadde riktignok medført en økt oppslutning om private tilbud og det er vel heller ikke ønskelig ut fra dagens politikk.

Men det er kanskje det mest realistiske?
Vi følger jo dette økonomiopplegget som er basert på USA-tilstander der sparing til barns utdanning er en del av greia. Vi har ikke helt bestemt oss ennå, men det er godt mulig vi legger opp løpet slik at vi etterhvert kan kaste penger etter noen problemstillinger. Altså at vi beholder den målsetningen selv om man i utgangspunktet ikke betaler for å ta utdanning her i Norge.

Jeg har også en svoger som har jobbet som lærervikar på barnet mitt sin skole. Han er førskolelærerstudent og søsteren min (samboeren hans) er lærerstudent og har også noen års erfaring som vikar. Vi vurderer å spørre dem om de har lyst til å tjene noen kroner på å gi en-til-en-leksehjelp til ungen min som sliter i faget. Siden de jo kjenner stoffet og vi har noe kapasitetsproblemer her.

Kanskje er gratisprinsippet urealistisk?