Sv: En slags spinoff-Yrkesgrupper som klager over brukergruppen den betjener
Opprinnelig lagt inn av vixen, her.
Har kanskje behovet, men synes kanskje det er litt upassende all den tid det ikke er såå vanskelig å finne ut hvem jeg er. Jeg jobber i NAV og har både en og to ting å si om forskjellige brukergrupper og krav der også altså. Jeg har flere i min portefølje som har vært i systemet lengre enn det tar en elev å fullføre grunnskolen.
Skole er jo mer interessant for alle så det er kanskje derfor? Dette er jo tross alt et foreldreforum og de fleste har barn i skolen. Alle har dessuten egne erfaringer med skole og det er en veldig veldig viktig del av livet. Alle har en mening om skolevesenet og man føler en trang til å forklare kanskje når "allmenheten" syter over ting som ikke fungerer bra nok?
Men alle har en mening om helse og sosialvesenet også, og de som jobber disse stedene får tidvis massiv negativ oppmerksomhet fra media som kunne vært grunnlaget for en pårørende-krever-for-mye-av-tråd. Likevel er det sjelden at man ser slike tråder.
Det du sier med at det føles upassende var forresten en fin refleksjon. 
Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.
Jeg tror vel, at f.eks sykepleiere o. a i helsevesenet, som er det jeg kjenner best til, tar den ut på vaktrommet? Hvis man har behov for en utblåsning? Fordi personvernet står så sterkt, at de fleste v e t at man ikke kan ta den lenger? At det er så off limit som det går an?
Jeg tror også at vi rett og slett ved å bli sykepleiere, er innstilt på at det er på tilbydersiden vi skal være, slik at det oppleves kanskje ikke på samme måten? Vi s k a l hjelpe uansett nesten. Med de varme hendene våre, that is 
Men lærerne har jo lærerrom, man skulle jo tenke at de kunne ta ut frustrasjonen sin der?
Opprinnelig lagt inn av shute, her.
Det er kanskje en forskjell i at foreldre til skoleelever (og barnehagebarn) forventes å være normalfungerende, ordinære folk. Da er det gjerne litt "greiere" å komme med generalisert kritikk.
Legen, barnevernet, den NAV-ansatte, sykepleierne osv. har i større grad en problemfokusert rolle hvor brukeren har et hjelpebehov. Det fremstår gjerne som en mindre likestilt relasjon, sånn maktmessig.
Hvis man snur på det skulle man da kanskje tro at behovet for utblåsning var desto større i slike problemfokuserte bransjer?
Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.
Spør du meg, så spør jeg deg. Jeg er lektor - lærer, altså. Jeg snakker ikke sånn om verken elever eller foreldrene deres, og skulle jeg ha behov for det, så gjør jeg det ikke her.
En generell kommentar: Jeg tror kanskje det at lærere kommenterer sånt her på forumet bunner i at skolen er et yndet tema i medier, alle har på en eller annen måte hatt befatning med skolen, og nær sagt alle mener noe om den, men de fleste har en heller begrenset synsvinkel. En del ser kanskje behov for å "balansere" informasjonen litt.
Ellers synes jeg gjerne dere kan huske på at det én lærer, eller tre eller fem eller ti, for den del, sier her inne, ikke nødvendigvis er representativt for meningene til oss alle sammen. :lei:
Som jeg nevnte litt ovenfor, helse,- og sosialtjenester er også et yndet tema i medier og tjenester mange av oss forholder oss til i større eller mindre grad, og man kan jo derfor trekke paraleller mellom disse bransjene og skolen.
Det er veldig fint å se at ikke alle lærere har dette behovet jeg beskriver i hovedinnlegget, for som foreldre stikker det voldsomt at den personen som er sammen med barnet ditt mange timer hver dag viser en så massiv negativ holdning til foreldre, og tildels elever.
Jeg blir glad av innlegget ditt, Matilda.
Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.
Jeg klager så godt som aldri over brukerne mine (altså elevene). Jeg klager over pårørende til brukerne mine (foreldrene) som gruppe fordi de som gruppe blir stadig mer krevende og selvsentrerte. Med mange, mange unntak. Jeg vil heller klage på foreldrene som gruppe enn å klage på enkeltindivider og lager alltid eksempler som ikke er direkte hentet fra hverdagen (men i samme sjanger) slik at ikke man skal kunne kjenne seg igjen. Jeg regner med Kadra (som ikke er lærer tror jeg?) gjør det samme.
Jeg har aldri hatt en elev jeg ikke har likt eller ikke har blitt glad i. Det er for elevene jeg er der.
Jeg er selv en del av foreldregruppen og har mange ting jeg gjerne kunne funnet på å ta opp med skolen hvis jeg ikke visste hvilket trykk de er utsatt for. Jeg har forøvrig samme holdning til barnehagen og leger og sykepersonell - jeg tenker meg om en ekstra gang før jeg tar opp noe jeg finner problematisk rett og slett fordi jeg vet hvor mye det er å gjøre og ønsker å minimere stressfaktorene mest mulig. Jeg sender stadig mail til barnehagen - men foreløpig har det kun vært positive tilbakemeldinger der selv om jeg nok kunne funnet noe å klage på hviss jeg ville. Det skulle vært noe prekært (som gjaldt mange) hvis jeg skulle tatt opp noe negativt på et foreldremøte, og hvis du leser i tråden om kronikken i Dagbladet, er det ikke akkurat prekære ting som listes opp.
Men du er temmelig synlig med all din negativitet i tråder som omhandler skole.
Du fremholder stadig at du elsker elevene og elever og foreldre elsker deg, men likevel har du en utrolig negativ måte å omtale arbeidshverdagen din på.
Opprinnelig lagt inn av Njulaif, her.
Det er ikke nødvendigvis sant. Jeg er helsesekretær og har mildt sagt mange utfordringer i arbeidshverdagen som innebærer å forholde meg til pasienters og pårørendes krav, frustrasjoner og ofte frustrerte ytringer. Jeg jobber i rusomsorgen, og vi har pasienter som har vært hos oss mer eller mindre fast siden 2006. Jeg vil si at det er ganske lenge. Føler likevel ikke særlig behov for å "ase meg opp" over evt "urimelige" krav fra brukergruppen.
Jepp, og i helse/sosial som jeg kjenner til er det veldig mange forskjellige varianter av institusjon og tjenestetilbud som varetar sine brukere tidvis intenst over veldig lang tid.
Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.
Jeg får ofte vond smak av innlegg her inne hvor lærere beklager seg høylytt over vanskelige foreldre. Jeg ble litt uvel av kronikken i Dagbladet også. Det finnes sikkert slike urimelige foreldre, men hvor mange er det av dem, egentlig? Nok til å rettferdiggjøre en kronikk i en riksdekkende avis? Mener lærere at alle foreldre er urimelige? Hvor går grensen? Er jeg en vanskelig forelder som irriterer læreren når jeg henvender meg til skolen? (Jeg gjør det ikke så ofte, altså - og tror selv at jeg har et godt samarbeide med skolen). Hvor mange lærere er det som har en slik grunnleggende holdning til foreldre? Jeg ser jo at mange av lærerne her inne på FP IKKE klager over dumme foreldre - men jeg vet jo ikke hvem av de lærerne jeg forholder meg til daglig som ser på foreldre som potensielle hindringer for et godt arbeidsmiljø, og jeg må si at det plager meg litt å vite at det er lærere som kanskje synes at jeg er skikkelig teit når jeg forholder meg til skolen.
Sånn - da var det sagt.
Jeg har forresten ganske mye erfaring med å forholde meg til til tider ganske kravstore pårørende.
Jeg synes det er merkelig å skille mellom elever og foreldre - elevene er jo mindreårige og en del av en familie - som lærer kan man da ikke bare skillle mellom barn og foreldre på den måten? Barna er greie men foreldrene er teite, liksom?
Veldig fine refleksjoner som peker på mye av det som fikk meg til å starte denne tråden.
Jeg får nesten litt dårlig foreldreselvtillit av den negative omtalen som blir elevfreldre til del her på forumet.
Har mine barns lærere hatt samme tanker om meg, og har dette vært en av årsakene til at ungen min hadde ugreie skoledager med lærere som ikke ville forholde seg til det jeg som foreldre kommuniserte? |
14-10-12, 15:51
Hybrid visning
