Farlig faglighet

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Jeg tenker at etter å ha levd i et samfunn i trettifem år og reist i opptil flere land og avlagt stemme ved valg, så vet jeg minst like mye om statsvitenskap som Janne Haaland Matlary.

Minst.
Jeg var forresten ingen eksepert på barsel etter min første fødsel. Før jeg fikk barn selv, derimot. Da visste jeg alt om alle feil alle andre gjorde. Da jeg selv skulle jobbe på barsel, etter at jeg hadde vært gjennom dette fem ganger selv, var jeg fortsatt ingen ekspert i kraft av mine erfaringer. Faktisk blir gjerne de som har "mye erfaring" advart litt mot å overvurdere egenerfaring på den måten.

Men sånn bortsett fra at argumentasjonen virker litt stappteit... Jeg har jo tenkt at man noen ganger undervurderer hva man som medmenneske bringer til bordet når det f.eks. legges inn en pasient med psykiske problemer i tillegg på somatisk post. Og de ansatte går nesten av skaftene og insisterer på "psykiatrisk tilsyn", som om det var en alien de hadde fått inn. I en del av tilfellene var det jo slett ikke behov for mer enn litt ordinær medmenneskelighet og samtale. Ikke terapi og psykiatri, liksom. Da kan det nok være at vi som skulle over på somatisk post for å møte pasienten tenkte oss imellom at man litt for fort blander og tenker at alt må gjøres av "fagpersoner".

*legger meg i selen for å forstå poenget damen kanskje prøvde å få frem*