NRK nå: Barnets beste

[kie]

Det var ikke meningen å lage mye styr om egen historie, altså. Det er bearbeidet i ettertid, men jeg ble virkelig tatt på sengen over hvor egen sårbarhet i situasjonen. Og da var jeg omgitt av en hel haug annen familie som så det annerledes selv om biologiske barn kom trampende inn og tok styringen, hentet ut verdier de ville ha og trampet ut igjen osv. Nå er vi tilbake der hvor vi alle kan dele minner om ham og jeg kan fortelle lillesøsteren min (som er hans biologiske datter) om minner fra før hun ble født og hun kan fortelle om minner fra da jeg bodde et annet sted i landet og var nybakt mor mens hun var hos ham på helgesamvær. Vi har alle helt unike minner om han og det blir et helt unikt og flott "lappeteppe" når vi setter det sammen. Far, stefar, svigerfar eller whatever. Vi var hans og han var vår.

Men ja. Det var knalltøft å så uventet oppleve at en plass man har hatt som det naturligste i verden så lenge man kunne huske, plutselig ikke var der lenger. Jeg får vondt i magen av å tenke på hvordan en lignende prosess kan oppleves for en sårbar 18-åring som ikke har alle de fordelene jeg hadde. I tillegg tenker jeg litt på at dersom den biologiske mammaen kan være en dårlig innflytelse så kan det kanskje være en fordel om den biologiske pappaen som virker har kommet litt i posisjon slik at en eventuell "ut og lete etter røttene"-greie som 18-åring ikke slår helt feil ut. Men her har jeg overhodet ingen kompetanse til å uttale meg.

Jeg skulle ønske folk kunne velge litt mer utradisjonelt for barnets skyld, jeg. Tenk hvor mye de kunne ha gjort for hverandre da. Gutten kalte fostermoren for mamma. Tenk om fosterhjem og pappaen kunne være som et skilt foreldrepar som jobbet ekstremt godt sammen. Tenk hvilken ressurs fosterforeldrene kunne vært for en enslig far i full jobb som skal få kabalen til å gå opp. Problemet er vel at fosterforeldrene enten er inne eller ute. Men tenk om man kunne avtale noe slik at de ville være "inne" uansett om barnet gradvis flyttet over til faren?