Har vært hjemme i dag og sitter og ser på Luksusfellen Sverige

[Input]

Ja, det er jeg enig med deg i, helt klart. Problemet med leiemarkedet er at det ikke er billigere å leie enn å eie, men at man ikke får lån likevel. Jeg kunne hatt et boliglån på 1,5 millioner med 6% rente for det jeg betaler i husleie i dag, og jeg bor billig. De fleste utleieboliger som kan sammenliknes med den jeg bor i, i dette området, får inn minst 4000,- mer enn jeg betaler. Hadde man klart å gjøre noe med det, hadde man også gjort det mulig for "vanskeligstilte" å selv spare opp egenkapital.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Ja, det er jeg enig med deg i, helt klart. Problemet med leiemarkedet er at det ikke er billigere å leie enn å eie, men at man ikke får lån likevel. Jeg kunne hatt et boliglån på 1,5 millioner med 6% rente for det jeg betaler i husleie i dag, og jeg bor billig. De fleste utleieboliger som kan sammenliknes med den jeg bor i, i dette området, får inn minst 4000,- mer enn jeg betaler. Hadde man klart å gjøre noe med det, hadde man også gjort det mulig for "vanskeligstilte" å selv spare opp egenkapital.

Men dette er jo noe kommunene ofte kan gjøre. F.eks. var en rekke kommuner med i boligsosialt prosjekt der de ved hjelp av Husbanken kunne gå til innkjøp av boliger for kommunalt utleie. Før var det jo mer ett- og toromsleiligheter som kanskje passet mest for en litt annen gruppe enn mange som også kunne ha trengt hjelp. F.eks. familier som pga. funksjonshemming trenger tilpasset bolig men ikke har økonomi til å kjøpe det. Kommunen bestemmer så hvilket nivå de skal legge seg på når det kommer til husleie og i mange tilfeller er det også mulighet for leietakerne å etterhvert kjøpe boligen til takst. Noe sånt, kanskje i kombinasjon med god økonomisk rådgivning, bistand fra NAV for de som trenger hjelp til inntektssikring og/eller hjelp til å forhandle med kreditorer, tilskudd m.m. er jo grep som kan tas. Nå skal det jo finnes gjeldsrådgivere i hver eneste kommune, sosialtjenesten har kompetanse til økonomisk veiledning osv. Samt at man kan har virkemidler som kan tas i bruk dersom inntektsevnen er lav pga. store omsorgsoppgaver, f.eks. friplass på SFO, avlastningstilbud, BPA osv.

I det hele tatt så virker det litt sløvt av en kommune å tenke at en dobling av gjelden løser problemet bare skyldner har tatt en ringerunde og inngått en eller annen form for avtale. Det at dette ikke ville gå tenker jeg man kunne ha fått avdekket om man hadde hatt en gjennomgang med gjeldsrådgiver eller andre som jobbet med økonomisk veiledning i kommunen.

Jeg sier altså ikke at folk som er svakere stilt skal stå utenfor boligmarkedet for alltid. Men at det er "hjelp" og så er det hjelp. Og om det er uforsvarlig med en dobling av gjelden noen allerede er i ferd med å knele under, så finnes det alternativer til å kaste dem ut i et privat og ustabilt leiemarked. Jeg vet også om steder hvor man har rimelige kommunale utleieboliger for folk i etableringsfasen, der leiekontrakten betinger at noe av det som spares på den rimelige husleien spares til egenkapital.

[Filifjonka]

De få gangene jeg har sett Luksusfellen har ikke personene virket syke, altså. Det er fullt mulig å rote til økonomien skikkelig uten at det ligger noen psykisk sykdom eller personlige tragedier bak. Jeg nekter å kjøpe den stakkars-offer-holdningen der rett og slett. Noen (ja, ikke du noen) er bare veldig glad i å bruke penger, uten å passe på at de tjener nok til forbruket. Pluss på et lemfeldig forhold til å betale regninger og gjeld, så blir det fort trøbbel.

[Apple]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

De få gangene jeg har sett Luksusfellen har ikke personene virket syke, altså. Det er fullt mulig å rote til økonomien skikkelig uten at det ligger noen psykisk sykdom eller personlige tragedier bak. Jeg nekter å kjøpe den stakkars-offer-holdningen der rett og slett. Noen (ja, ikke du noen) er bare veldig glad i å bruke penger, uten å passe på at de tjener nok til forbruket. Pluss på et lemfeldig forhold til å betale regninger og gjeld, så blir det fort trøbbel.

Jeg er ikke uenig med deg. Begrepet "sykdom" kan ofte bli utvannet. Det jeg tenker er at jeg ikke blir veldig sjokkert over at folk handler slik. Det trenger ikke ligge sykdom og store tragedier bak dårlig valg. Jeg anser meg selv som oppegående, men tar likevel dårlige valg innimellom, om ikke i sånn stor skala.

Skulle det likevel være sykdom bak, så er jeg heller ikke tilhenger av å synes synd på. Det hjelper ingen. Det kan gjøre at man skjønner hvorfor man har laget seg slike handlingsmønstre/yankerekker, men det er ingen unnskyldning for å fortsette med det. Og dette jobber jeg med overfor folk med "ekte" psykisk sykdom også.