Navn og forventninger til uttale

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Ellers er jeg helt enig med Toffen. Jeg blir faktisk overrasket over at noen ikke er det. Jeg tror de egentlig er det, de forstår det bare ikke.

hva mener du?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Mrs. Longbottom, her.

hva mener du?

Jeg mener bare at det hun sier er riktig.

[Høyt&Lavt]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg mener bare at det hun sier er riktig.

Jeg henger med på tanken at hvis man i dialekten sin ikke klarer å uttale f eks r på en ønsket måte i forhold til et navn/ønske om uttale, så bør det liksom være greit.
Men ang hvor trykket legges? F eks Kristin: Kriss-tinn eller Krist-iiiin, det er for meg samme navnet men 2 måter å uttale det på, og i det sekundet man opplyser noen om at man heter øg ønsker å kalles det ene frem for det andre, ja da syns jeg det er direkte frekt og arrogant og provoserende hvis man nekter bare fordi man vil bruke det man selv synes er mest vanlig/naturlig/hvasomhelst fra der man er.
Det finnes jo en rekke navn med lignende problemstillinger: Karin, Elin, Emil, (og for ikke å glemme Erlend). Jeg sliter med å skjønne hvorfor noen ikke skal kunne si Erlend uten stum e i midten. ÆÆÆÆL-N med palatalisering er noe av det j... jeg hører. :frysninger:
Men hvis en Erlend sier til emg at han foretrekker at jeg sier Ææææ(r)LN så bør jeg vel respektere det, selv om jeg synes ÆrlEnn(d) er finere uttale???


:hangup:

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Høyt&Lavt, her.

Men ang hvor trykket legges? F eks Kristin: Kriss-tinn eller Krist-iiiin, det er for meg samme navnet men 2 måter å uttale det på,

Jeg tenker på dem som to ulike navn, jeg for min del.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Høyt&Lavt, her.

Jeg henger med på tanken at hvis man i dialekten sin ikke klarer å uttale f eks r på en ønsket måte i forhold til et navn/ønske om uttale, så bør det liksom være greit.
Men ang hvor trykket legges? F eks Kristin: Kriss-tinn eller Krist-iiiin, det er for meg samme navnet men 2 måter å uttale det på, og i det sekundet man opplyser noen om at man heter øg ønsker å kalles det ene frem for det andre, ja da syns jeg det er direkte frekt og arrogant og provoserende hvis man nekter bare fordi man vil bruke det man selv synes er mest vanlig/naturlig/hvasomhelst fra der man er.
Det finnes jo en rekke navn med lignende problemstillinger: Karin, Elin, Emil, (og for ikke å glemme Erlend). Jeg sliter med å skjønne hvorfor noen ikke skal kunne si Erlend uten stum e i midten. ÆÆÆÆL-N med palatalisering er noe av det j... jeg hører. :frysninger:
Men hvis en Erlend sier til emg at han foretrekker at jeg sier Ææææ(r)LN så bør jeg vel respektere det, selv om jeg synes ÆrlEnn(d) er finere uttale???


:hangup:

Eg uttaler trykk slik den som presenterer seg, seier det. Dialektlydar er noko anna, det kan ein ikkje forvente at folk skal overta.