Synd på meg som ikke tror på gud?

[Heidi]

Jeg synes at folk skal få ha sin religion og ikketro for seg selv, uten at andre må prakke på deg med sin bedrevitenskap.
Tanten min er prest, og onkel er troende. Mamma er oppdratt med et kristent syn, men synes mye er overdrevent. Jeg er en ikke-troende, og oppdratt til å dra egne konklusjoner. Tanten min aksepterer dette fullstendig, og vi deler ulike syn på livet uten å måtte preke om hvem som lever best. Hun synes faktisk at det er spennende at ikke alle er like, og støtter bl.a de homofile helt ut.

Men for å gi et eksempel;

Min mor så seg lei av Jehovas vitner forleden, ikke at hun ikke aksepterer deres tro, men måten de absolutt skal frelse andre på.
Vel, de ringte på og hun spurte pent om de ikke var Jehovas? Joda, de kom for å frelse, gi fra seg bøker og alt det vanlige som Jehovas gjør. Så utbrøt min mor; "Nei, vi er ikke interesserte. Vi er nemlig muslimer."
Det funket faktisk. De pakket sakene sine og gikk. Mistet helt munn og mæle.
Jeg tror ikke de helt visste hvordan de skulle kunne omvende en muslim. Hadde hun sagt at hun var kristen, vet jeg de aldri hadde gitt seg.


Forresten... Mormonere er kjekke.

[Fibi]

Jeg er ikke kristen, og har vel egentlig ingen tro. Men om jeg MÅTTE velge en religion og forholde meg til, så hadde jeg valgt Wicca/Paganisme. Jeg har, uten å være bevist på det, fulgt deres "regler" så og si hele mitt liv. Jeg tror på det gode og onde i mennesket, på vår makt over naturen, og dens makt over oss. I mine øyne er djevelen et bilde på det onde i oss, og ikke en egen "person". Noen Gud har jeg ikke, men i Wicca er det månen og solen som er guden og gudinnen. (Se bare hvilken kraft de har på jorden.)

Jeg syns ikke synd på de som ikke tror, og jeg synes heller ikke synd på de som gjør det.

Da jeg var yngre ønsket jeg meget sterkt å "høre til" et sted, så jeg utforsket diverse religioner, menigheter og trosretninger, men ingen stemte for meg. Bortsett fra Wicca. (Det går an å være ikke-praktiserende der også. ) Jeg klarte bare ikke tro på Gud, selv om jeg gjerne ville. På en måte er jeg litt misunnelig på min kristne venninne. Jeg ser hvilken støtte hun har i sin tro, og jeg ser at det er en stor trøst for henne, et fast holdepunkt i livet. Men jeg klarer bare ikke tro selv. Men det er da ikke synd på meg?

[alphaMale]

Opprinnelig lagt inn av Heidi, her.

Jeg tror ikke de helt visste hvordan de skulle kunne omvende en muslim. Hadde hun sagt at hun var kristen, vet jeg de aldri hadde gitt seg.

Det er en aldri så liten mulighet for at de som kom på besøk hadde hørt den før, og koblet sammen utsagnet med hvem de snakket med, samt muligens kroppspråk osv. Det er altså mulig at de rett og slett innså at her var det ingen mulighet, og heller gikk videre...
Min svigerfar er Jehovas Vitne, og en av verdens hyggeligste og mest interessante menn. Han har omvendt fler muslimer enn kristne...

I mine øyne generaliserer du her, og med din bakgrunn burde man kunne forvente bedre enn det...


Safran: Stakkars deg. Svigerfamilien din er et "interessant" studium...

[Heidi]

Opprinnelig lagt inn av alphaMale, her.

Det er en aldri så liten mulighet for at de som kom på besøk hadde hørt den før, og koblet sammen utsagnet med hvem de snakket med, samt muligens kroppspråk osv. Det er altså mulig at de rett og slett innså at her var det ingen mulighet, og heller gikk videre...
Min svigerfar er Jehovas Vitne, og en av verdens hyggeligste og mest interessante menn. Han har omvendt fler muslimer enn kristne...

I mine øyne generaliserer du her, og med din bakgrunn burde man kunne forvente bedre enn det...


Safran: Stakkars deg. Svigerfamilien din er et "interessant" studium...

Jeg har mange venner med ulike religioner, og generaliserer ingen av dem. Jeg respekterer dem på lik linje som alle andre, så fram til at de respekterer at jeg ikke ønsker å bli prakket på troen deres. Vær en venn, og for all del ikke frels meg fra det onde. Vil jeg bli Jehovas, muslim, buddist eller whatever, kan jeg sikkert tisse selv.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Heidi, her.

Jeg har mange venner med ulike religioner, og generaliserer ingen av dem. Jeg respekterer dem på lik linje som alle andre, så fram til at de respekterer at jeg ikke ønsker å bli prakket på troen deres. Vær en venn, og for all del ikke frels meg fra det onde. Vil jeg bli Jehovas, muslim, buddist eller whatever, kan jeg sikkert tisse selv.

Hvis noen har trukket i tvil din evne til å tisse på egenhånd, skjønner jeg jo selvfølgelig at du ble provosert. Og at det da var sjempesmart å si at du tilhørte en skummel religion for å slippe unna.

[lil'c]

Opprinnelig lagt inn av Heidi, her.

Jeg synes at folk skal få ha sin religion og ikketro for seg selv, uten at andre må prakke på deg med sin bedrevitenskap.

Jeg er ikke-troende, snuppa er ikke døpt og vi er utmeldt av statskirken, ingen i familien har noen gang sagt noe på det heldigvis.