Synd på meg som ikke tror på gud?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg kan godt finne på å synes synd på mange, jeg. Ikke de som tror eller de som ikke tror. Men f.eks. de som tror på spådamer, engler, hattifnatter; de som ikke leser bøker, de som ikke interesserer seg for musikk, osv. Listen er lang og omfattende.

Hvorfor syns du synd på dem? Greit nok, de som ikke interesserer seg for musikk eller litteratur går jo glipp av noe du (og jeg) mener er verdifullt. Men hva om de ikke syns det? Og hva om engler gir noen en mening med livet? Er det ikke litt nedlatende å mene at det er synd på dem som har det helt fint med englene sine?

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Safran, jeg synes aller mest synd på folk som heltens besteforeldre. Det må være tungt og slitsomt å være så lite romslig.

Ja, det kan jeg jo være enig i. De er ikke mye romslige, og jeg syns faktisk jeg (som ikke engang tror på gud!) er mer menneskevennlig enn dem. Men det turte jeg jo ikke si, selvsagt. De har gamle, skrøpelige hjerter.