Sliten ektemann med psykisk syk kone

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Hun ligger høyst sannsynlig ikke til sengs hele dagen når hun har et lite barn. For min del var det i hvert fall mer enn nok med den aktiviteten jeg fikk av å være mamma for barna. Det tok et halvt år før jeg kom meg gjennom en helg med barn uten å klappe totalt sammen etterpå.

Turer: Jeg startet med 10 minutters tur hver dag. Da hadde jeg utrolig sterke smerter etterpå - og jeg gikk i skilpaddetempo. Jeg brukte et halvt år på å komme opp i 45 minutters turer hver dag. Nå, etter snart to år, kan jeg gå nesten så lang tur jeg vil, men bare på dager hvor det ikke er mye program.

Jeg vet ikke hva som feiler HIs kone, men mer aktivitet er ikke alltid tingen - det var poenget mitt. Og psykolog hjelper slett ikke alltid mot smerter i kroppen eller hodet - det var mitt andre poeng. Men hjelp trengs - mas, mas og mas. Jeg ble lagt inn på sykehus fem uker da jeg var på mitt verste, og det var redningen. Fem uker totalt uten krav, uten aktivitet og uten dårlig samvittighet overfor mann og barn. Derfra har det godt sakte, sakte oppover - med mange nedturer innimellom.

Jeg også var alenemamma altså, så jeg rørte jo på meg også... Det er jo bare fint med forskjellige råd, noe funker for noen, noe annet funker for andre... Jeg mente ikke nødvendigvis at psykolog hjalp på smertene i kroppen, men for å takle en vanskelig hverdag med smertene, jeg er fortsatt svimmel jeg selvom jeg har gått til psykolog i 3 år, men har fått endel hjelp til å takle sykdommen.
Jeg tror også at "barneaktiviteten" man får (selvom den er veldig koselig) ikke nødvendigvis er det freden og roen man trenger og at man trenger ro, fred og aktivitet. Gjerne Yoga etterhvert også - for mange Helt enig med deg at ingen krav, ro og fred er helt nødvendig.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Jeg også var alenemamma altså, så jeg rørte jo på meg også... Det er jo bare fint med forskjellige råd, noe funker for noen, noe annet funker for andre... Jeg mente ikke nødvendigvis at psykolog hjalp på smertene i kroppen, men for å takle en vanskelig hverdag med smertene, jeg er fortsatt svimmel jeg selvom jeg har gått til psykolog i 3 år, men har fått endel hjelp til å takle sykdommen.
Jeg tror også at "barneaktiviteten" man får (selvom den er veldig koselig) ikke nødvendigvis er det freden og roen man trenger og at man trenger ro, fred og aktivitet. Gjerne Yoga etterhvert også - for mange Helt enig med deg at ingen krav, ro og fred er helt nødvendig.

Yoga var veldig fint for meg - etter et år. Før det bare svimte jeg av om jeg fant på noe sånt...

Barneaktivitet er slett ikke det optimale for å bli frisk, men det er vanskelig å velge bort barna sine, og den aktiviteten man får ved å være sammen med den kan være nok en periode - i hvert fall var det det for meg. Fremdeles er det sånn at jeg må være ytterst forsiktig i ferier, da har jeg ingenting å gå på fordi barna er nok i seg selv.

Enig i at det er bra med ulike råd, jeg ville bare være en motvekt til alle dem som "maste" om mer aktivitet. Mitt råd er at hun får hjelp av lege til å reise bort et sted i noen uker, et sted hvor det er personale å snakke med og ro og fred. Kanskje det hjelper, kanskje ikke - men det kan i hvert fall gi svar på hvilken vei det er riktig å gå.

[Libra]

Men Oslo78, sier ikke du akkurat det samme som resten? Litt aktivitet, sakte men sikkert, med mulighet til hvile etterpå. Reise bort for å få rod og fred - men også noen å snakke med?

Jeg vet av mange som også sliter med hodepine og kroppssmerter når de er deprimerte. Selv om smertene er reell så er de likevel utløst av depresjon. En depresjon er ikke bare tanker og følelser. Den kan også være kjemisk betinget og da er det ikke usannsynlig at det kan påvirke resten av kroppen. Uansett, hvis man har forsøkt noe over så lang tid, må det være verdt å forsøke noe annet. Erfaringene til veldig, veldig mange, er at litt aktivitet hjelper.

HI - når det gjelder psykologer, så er det flere enn de som er knyttet til sykehusene man kan benytte. Det er mange privatpraktiserende som har refusjonsavtale med NAV. Det betyr at man kun betaler vanlig egenandel (som på sykehus) og at dette inngår i frikortsordningen hvis man har henvisning fra lege. Legen vil normalt ha oversikt over disse, ellers kan det bære at NAV gi deg det. Man ringer rundt selv, blir satt på ventelister, man blir litt motløs og ringer noen runder igjen - så får man plutselig napp.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Yoga var veldig fint for meg - etter et år. Før det bare svimte jeg av om jeg fant på noe sånt...

Barneaktivitet er slett ikke det optimale for å bli frisk, men det er vanskelig å velge bort barna sine, og den aktiviteten man får ved å være sammen med den kan være nok en periode - i hvert fall var det det for meg. Fremdeles er det sånn at jeg må være ytterst forsiktig i ferier, da har jeg ingenting å gå på fordi barna er nok i seg selv.

Enig i at det er bra med ulike råd, jeg ville bare være en motvekt til alle dem som "maste" om mer aktivitet. Mitt råd er at hun får hjelp av lege til å reise bort et sted i noen uker, et sted hvor det er personale å snakke med og ro og fred. Kanskje det hjelper, kanskje ikke - men det kan i hvert fall gi svar på hvilken vei det er riktig å gå.

Hehe... Tok endel år før jeg også var klar for Yoga, etter jeg begynte med trening... Nå har jeg holdt på ca en dag i uka i ett års tid, det er veldig fint. Jeg ble kjempe svimmel bare av tanken på å tenke på pusten :P