Sv: Sliten ektemann med psykisk syk kone
Opprinnelig lagt inn av beer-sjaba, her.
ikke bare å få en time til hverken psykolog eller fysioterapi..her snakker vi psykolog gjennom NAV, og Psykomotorisk(eller noe sånt) fysioterapi, som der er laaaaaange ventelister på... Takk Nip for ditt svar også...skal se på det med daglige rutiner...Det var ett godt tips...Godt å se at det går an å bli frisk...
Det kan ta tid desverre. Jeg valgt å gå til privat - det har kostet en formue desverre, men nå er jeg ikke der så ofte lenger og så lenge jeg ikke er sengeliggende så er jeg glad til. Det går jo kanskje ann for sommeren?
Har dere noen muligheter for å reise med hennes plager, finne en reise som hun også klarer å være med på, muligens ikke delta så aktivt på, men for deg å kunne få gå ned på hotellfrokost og spise middag ute må jo være deilig.
Hun tross alt er jo antagelig dårlig uansett om hun er hjemme eller borte så for henne må det jo også være verdt å "streve litt ekstra" for en kort flytur for å få litt avslapning.
Du kan jo også prøve å se på det litt som om du er "alenepappa" en stund nå som din kone er syk, da må du jo også ta ansvaret for sønnen din, jobbe og gjøre husarbeid. Hun burde ha faste oppgaver som hun kan gjøre, kanskje det du missliker mest. Om det så er å planlegge ukesmiddag - så har du en handleliste å forholde deg til å ikke trenger å tenke så mye, hun kan jo ha ansvaret å få lagt inn klestøy osv, små små ting som ikke kreves så altfor mye så hun mestrer noe og hjelper litt til.
Klart det er mulig å utnytte å være dårlig form ved å gi opp og overlate alt til andre...
Jeg måtte ha hjelp av pappa i 3 uker når jeg var på mitt verste, ellers krabbet jeg nærmest i ukene før og etter for å få laget mat til sønnen min, jeg sov før jeg trillet sykkelen for å klare å hente i barnehagen og brukte de få kreftene jeg hadde på å spille spill med han, ellers lese litt osv... Jeg var heldigvis ikke på mitt verste i mange måneder, det gikk litt opp og ned, men det var ikke mye jeg fikk til. Vi var på strandturer og altmulig rart vi altså, men jeg måtte gjøre det i mitt tempo og tidspunkt. Vi var ofte på stranden til frokost, da var det ingen der og jeg var på mitt beste i formen om morgningen.
Jeg har svært liten tro på at det å ligge i senga, sove og synes synd på seg selv og spise da mye dårlig mat gjør vondt verre, man må snu den onde sirkelen.
Fortsatt lykke til
|