Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[Niobe]

Forskjellen er:

Ukjent: Hvor kommer du fra?
Etnisk norsk venninne: Stavanger.
*godkjent*

Ukjent: Hvor kommer du fra?
Jeg: Stavanger.
*ikke godkjent*
Ukjent: Nei, jeg mener, hvor kommer du egentlig fra?

Spørsmålet oppfattes, for meg, ikke som god nysgjerrighet, og det er til tider irriterende. Hvorfor i alle dager har det så mye å si hvor jeg er født?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Forskjellen er:

Ukjent: Hvor kommer du fra?
Etnisk norsk venninne: Stavanger.
*godkjent*

Ukjent: Hvor kommer du fra?
Jeg: Stavanger.
*ikke godkjent*
Ukjent: Nei, jeg mener, hvor kommer du egentlig fra?

Spørsmålet oppfattes, for meg, ikke som god nysgjerrighet, og det er til tider irriterende. Hvorfor i alle dager har det så mye å si hvor jeg er født?

Man kan jo snu på det: Hvorfor i all verden er det så om å gjøre å ikke fortelle noen hvor man er født?

Vel, fra spøk til alvor: Jeg forventer faktisk at dersom jeg spør en person som snakker flytende norsk hvor han kommer fra at svaret et sted i Norge. Det ville nok holdt for meg å vite det, sånn i første omgang. Dersom jeg mot formodning skulle spurt en person med annen hudfarge/utenlandsk aksent hvor han opprinnelig kom fra og han hadde svart Toten, ville jeg tatt hintet og ikke spurt mer. (Men samtidig tenkt at han gjorde seg litt vrang. :innrømmer: )

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Samtidig er det jo en del mennesker jeg har blitt god venn med som jeg første gang traff i en small-talk situasjon, og jeg synes det er rart om de skulle avskrive meg fullstendig bare fordi jeg spurte hvor de opprinnelig kom fra. Jeg har bodd flere steder i landet og har aldri følt det ubehagelig hvis noen har stilt meg det spørsmålet.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Man kan jo snu på det: Hvorfor i all verden er det så om å gjøre å ikke fortelle noen hvor man er født?

Fordi det er irriterende å gang på gang bli minnet på at man ikke er norsk. I motsetning til quoten over her, hvor du blir spurt om hvor i landet Norge du kommer fra. Som adoptert er det norske språket og den norske kulturen det eneste man kjenner til.

[him]

Signerer alt som CD har sagt i diskusjonen :lat:

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Rine: Så en som er adoptert, eller har bodd 4 generasjoner på Toten, selv om han er brun og heter Ali, er VRANG når han svarer Toten?

Virkelig?

Men nå sa jo Rine i det innlegget at vedkommende kun var vrang hvis h*n hadde en uttale som indikerte at han ikke var adoptert eller hadde bodd 4 generasjoner på Toten.

Personlig hadde jeg blitt skikkelig overrasket over at noen som snakket gebrokkent hadde hevdet at de opprinnelig var fra Toten. Akkurat hva det er som gjør at folk blir nysgjerrige på hvor man er i fra kan vel være forskjellig fra person til person, og personlig er det ikke utseende som trigger meg, men heller språket som flere poengeterer. Men jeg er også enig med Tjorven, i at klær eller andre uttrykk også kan gjøre at jeg antar at en person er andre plasser fra. I går så jeg en dame i full samedrakt, og hun ville jeg glatt ha spurt hvor hun egentlig var fra hvis hun hadde svart "Trondheim" initielt.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Forskjellen er:

Ukjent: Hvor kommer du fra?
Etnisk norsk venninne: Stavanger.
*godkjent*

Ukjent: Hvor kommer du fra?
Jeg: Stavanger.
*ikke godkjent*
Ukjent: Nei, jeg mener, hvor kommer du egentlig fra?

Spørsmålet oppfattes, for meg, ikke som god nysgjerrighet, og det er til tider irriterende. Hvorfor i alle dager har det så mye å si hvor jeg er født?

Har fått sånne spørsmål jeg og, på tross for at jeg er etnisk norsk, men det kommer nok av at jeg er veldig mørk til å være nordisk. Syntes ikke det gjør noe jeg, men kan det hende det er fordi jeg kan svare "jeg kommer fra norge"? Jeg vet ikke helt jeg. Når jeg har vært i utlandet så syntes jeg bare det er stas å fortelle hvor jeg er fra egentlig. Mye fordi utlendinger fortsatt forundres over at ikke alle skadinavere er blonde og blåøyde.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Har fått sånne spørsmål jeg og, på tross for at jeg er etnisk norsk, men det kommer nok av at jeg er veldig mørk til å være nordisk. Syntes ikke det gjør noe jeg, men kan det hende det er fordi jeg kan svare "jeg kommer fra norge"? Jeg vet ikke helt jeg. Når jeg har vært i utlandet så syntes jeg bare det er stas å fortelle hvor jeg er fra egentlig. Mye fordi utlendinger fortsatt forundres over at ikke alle skadinavere er blonde og blåøyde.

Men du sier du er norsk, og det er greit da? Eller hvordan hadde det føltes hvis folk ikke hadde godtatt svaret du ga? "Nei du kan ikke være norsk, hvor er du egentlig fra?" Så sier du norsk igjen, men svaret ditt blir rett og slett ikke godtatt? For det er det jeg snakker om i tråden.

Jeg kjenner også folk som har svart hår og mørke øyne som har blitt kalt pakkis gjennom hele oppveksten i Oslo men stort sett, når folk spør og de svarer Norge, så opplever de at folk stort sett godtar svaret de får.

Du sier det er "stas" å være i utlandet å si du er norsk. Tror du det er "stas" å være norsk i Norge og bli spurt og konfrontert med det at du er norsk gjennom hele livet? Quite a difference I would suggest.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men du sier du er norsk, og det er greit da? Eller hvordan hadde det føltes hvis folk ikke hadde godtatt svaret du ga? "Nei du kan ikke være norsk, hvor er du egentlig fra?" Så sier du norsk igjen, men svaret ditt blir rett og slett ikke godtatt? For det er det jeg snakker om i tråden.

Jeg kjenner også folk som har svart hår og mørke øyne som har blitt kalt pakkis gjennom hele oppveksten i Oslo men stort sett, når folk spør og de svarer Norge, så opplever de at folk stort sett godtar svaret de får.

Du sier det er "stas" å være i utlandet å si du er norsk. Tror du det er "stas" å være norsk i Norge og bli spurt og konfrontert med det at du er norsk gjennom hele livet? Quite a difference I would suggest.

Okei, men jeg svarer ut i fra hovedinnlegget og Niobes innlegg (som jeg quotet) nå og ikke dine innlegg egentlig. Har ikke lest innleggene dine.

Jeg har opptil flere venninner som er adopterte (fra Asia) og jeg har heller aldri hørt at de opplever spørsmål om opprinnelse som noe vanskelig. Skjønner liksom ikke helt dette issuet med at svaret ikke blir godtatt. Er det så vanskelig å si at man er adoptert feks? I don't get it. De fleste legger diskusjonen død da, skulle en tro.