Privatskoler i Oslo

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Han er jammen flink! Junior på fire teller til tretti og da hopper han over femten og sier tjuetretti etter tjueni. Samme med bokstaver. Skriver navnet sitt, men bytter om på rekkefølgen på bokstavene når han skriver. Så lenge alle står på arket er han fornøyd. Fasinerende at det kan være så stor forskjell.

Det er veldig stor forskjell på unger. Knerten leser ganske greit også. Han leser Donald Junior på egenhånd nå blant annet. Men det er altså i matte at han virker ganske unik (ikke helt unik; faren hans var visst kliss lik i følge svigers).

Knerten er bare helt gjennomsnittlig flink på sosiale relasjoner. Og han er skrekkelig dårlig på å kjede seg. Men dette er vel ganske vanlig for 4-åringer.

[vixen]

Ja,men det må være lov å være stolt over ting de er flinke på! Jeg hadde nok blitt veldig fasinert om junior hadde vært såpass flink med tall. Og litt redd fordi at jeg sikkert ikke hadde klart å følge han så veldig mange år. Skjønner du tenker på skolestart og progresjon. Junior er nok midt i blinken for den offentlige skolen. Han er stort sett fornøyd (tilpasningsdyktig), går godt overens med alle (sosialt sterk) og sånn passe interessert i bokstaver og tall.

[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det er veldig stor forskjell på unger. Knerten leser ganske greit også. Han leser Donald Junior på egenhånd nå blant annet. Men det er altså i matte at han virker ganske unik (ikke helt unik; faren hans var visst kliss lik i følge svigers).

Knerten er bare helt gjennomsnittlig flink på sosiale relasjoner. Og han er skrekkelig dårlig på å kjede seg. Men dette er vel ganske vanlig for 4-åringer.

Han høres veldig lik ut som minsten min. Vi har ikke mange skolealternativer her, og har derfor valgt å ha et overgangsmøte med førsteklasselæreren, sammen med styrer og pedagog i barnehagen. (Jeg hadde ikke turt uten å ha dem i ryggen, tror jeg.) Veldig nyttig å kunne fortelle litt om hvordan guttungen fungerer. Klargjøre at vi ikke ser for oss noen nobelprisvinner i matematikk e.l, men at vi bare vil at guttungen skal få en meningsfyllt skolehverdag, der han opplever læring, utfordringer og progresjon, og ikke bare må vente og kjede seg. Jeg opplever i hvert fall at vi har lagt grunnlag for å kunne samarbeide om guttungen framover, og håper det holder stikk.

Når det gjelder Lykkelige Barn-foreningen, som du er skeptisk til, er min erfaring at fleste foreldrene der helt vanlige folk, som prøver å hanskes med at barna ikke helt passer inn. Ofte fordi barna tenker annerledes enn det store flertallet av unger. Noen ganger fordi barna utvikles ujevnt, og med store sprik mellom kunnskap/evner, og sosial og/eller fysisk modning. Og ofte fordi barnehage/skole/samfunn ikke er parat til å takle og forstå disse ungene. Det er virkelig ikke mye "se på min unge"-tendenser, men derimot en masse kunnskap og velvillig hjelp rundt de fleste av gledene og utfordringene med å ha evnerike barn.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Kaija, her.

Når det gjelder Lykkelige Barn-foreningen, som du er skeptisk til, er min erfaring at fleste foreldrene der helt vanlige folk, som prøver å hanskes med at barna ikke helt passer inn. Ofte fordi barna tenker annerledes enn det store flertallet av unger. Noen ganger fordi barna utvikles ujevnt, og med store sprik mellom kunnskap/evner, og sosial og/eller fysisk modning. Og ofte fordi barnehage/skole/samfunn ikke er parat til å takle og forstå disse ungene. Det er virkelig ikke mye "se på min unge"-tendenser, men derimot en masse kunnskap og velvillig hjelp rundt de fleste av gledene og utfordringene med å ha evnerike barn.

Men saken er at Knerten slett ikke skiller seg ut ellers. Barnehagen sier at han oppfører seg som en helt vanlig 4-åring som kan lese og er sjeldent flink i matte.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men saken er at Knerten slett ikke skiller seg ut ellers. Barnehagen sier at han oppfører seg som en helt vanlig 4-åring som kan lese og er sjeldent flink i matte.

Dette tror jeg går for de aller fleste 'lykkelige barn' altså.

Det som jeg blir litt irritert over er den stadige 'einsteinifiseringen' av disse barna. Klart dette gjelder jo OGSÅ de som er blant de 0,001% smarteste. Men disse er det ikke så mange av. Men om man anser at det er et problem for 2-5% av alle barn at de ikke får tilstrekkelig tilpasset undervisning på deres nivå så er det faktisk snakk om veldig mange barn. Og helt vanlige barn, som tilfeldigvis har fått veldig gode 'akademiske' evner. Sånn som andre barn igjen er gode i piano eller fotball eller noe annet. De aller fleste er da veldig vanlige barn tror jeg.

[mkj]

Og for å legge til - jeg er ikke et sekund i tvil om at begge dine unger sorterer under disse 2-5% - sansynligvis i øverste sjiktet. (eplet faller ikke langt fra stammen osv)

[Kaija]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men saken er at Knerten slett ikke skiller seg ut ellers. Barnehagen sier at han oppfører seg som en helt vanlig 4-åring som kan lese og er sjeldent flink i matte.

Men mine skilte seg heller ikke ut i barnehagen. Der fungerte de helt fint, og javisst, de kunne lese og regne og slikt, men ellers lekte de med de andre, og hørte til blant gutta. -Det samme med minsten nå. Han er veldig smart og tidlig utviklet faglig, lhar en enorm læreiver, leser, skriver, og er uvanlig flink i matte, men er en helt vanlig 5-åring som digger Cars og fotball, leker og krangler og tøyser og tuller på lik linje med de andre barnehagebarna. Problemene for vår del kom når de skulle over i en skole som var "for trang" for dem. Alle skulle gjøre det samme, og de som ikke innordnet seg og danset i takt, raskt ble definert som et problem.

Nå har jeg ingen interesse av å headhunte folk til LB og andre organisasjoner, altså. Men jeg synes bare det er greit å få fram at det er temmelig vanlige foreldre som vil sine barns beste som bruker denne foreningen. Mange kommer dit med liknende problemstillinger som den i hovedinnlegget. Det er mye kunnskap å hente, og jeg ser fint lite av blærete holdninger om "superbarn".

Sånn ellers var vel ikke Einstein så eksepsjonelt smart heller. Det var en historie fra england som gikk som en liten sensasjon i avisene her forleden, om ei fireårig jente som var "Einsteinsmart". Regner en litt på det skal det vel være minst to like smarte norske fireåringer, og kanskje til sammen en hel skoleklasse norske skoleelever med kapasitet på samme nivå. Så da er det jo ikke så inmari voldsomt og uvanlig, egentlig. Poenget er vel at det er greit om man kjenner igjen disse ungene, ser dem, og hjelper dem til å kjenne at det er lov å være sånn man er. -I stedet for å la dem gå for lut og kaldt vann i skolen, bli underytere, klassens klovn, urokråker, dagdrømmere, eller plassere diagnoselapper på dem.