Moren til Christoffer er dømt

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Å oppleve at foreldrene blir "gransket" av barnevernet vil jo åpenbart være en belastning for ungene også, er det så vanskelig å se?

Jeg tror at i veldig mange tilfeller vil ikke barna engang vite at det har blitt sendt en bekymringsmelding til barnevernet. Det er ikke slik at de alltid kommer på hjemmebesøk og de har gjerne samtaler med barna på skolen/i bhg. For at de skal ha samtaler med barna så må de først ha bestemt at det blir en undersøkelsesak og veldig mange meldinger går ikke så langt.

Klart det ikke er noe gøy å bli undersøkt av barnevernet hvis man vet at det er ubegrunnet, men det er ikke farlig.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Klart det ikke er noe gøy å bli undersøkt av barnevernet hvis man vet at det er ubegrunnet, men det er ikke farlig.

Det er sikkert ikke farlig, men jeg antar at jeg hadde blitt sint, småparanoid, hevngjerrig og veldig lei meg dersom noen skulle ha sendt en bekymringsmelding på oss. Jeg har heldigvis ingen erfaring, men føler meg sikker på at vår familie hadde lidd under et slikt forhold. Selvsagt, og det kan jeg ikke få understreket nok, bør man melde fra ved skjellig grunn til mistanke, men jeg synes ikke man skal kimse av det å påføre en familie unødvendig belastning ved å skrike "ulv" ubegrunnet. Jeg tror mye av problemstillingen kan løses ved at det i større grad fokuseres på hva man skal se etter i slike saker, selv om det selvsagt ikke finnes en fasit.

Christoffer- saken synes jeg er et tydelig eksempel på at omverdenen svikter, men denne saken er heldigvis nokså spesiell.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Det er sikkert ikke farlig, men jeg antar at jeg hadde blitt sint, småparanoid, hevngjerrig og veldig lei meg dersom noen skulle ha sendt en bekymringsmelding på oss. Jeg har heldigvis ingen erfaring, men føler meg sikker på at vår familie hadde lidd under et slikt forhold. Selvsagt, og det kan jeg ikke få understreket nok, bør man melde fra ved skjellig grunn til mistanke, men jeg synes ikke man skal kimse av det å påføre en familie unødvendig belastning ved å skrike "ulv" ubegrunnet. Jeg tror mye av problemstillingen kan løses ved at det i større grad fokuseres på hva man skal se etter i slike saker, selv om det selvsagt ikke finnes en fasit.

Christoffer- saken synes jeg er et tydelig eksempel på at omverdenen svikter, men denne saken er heldigvis nokså spesiell.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Det er sikkert ikke farlig, men jeg antar at jeg hadde blitt sint, småparanoid, hevngjerrig og veldig lei meg dersom noen skulle ha sendt en bekymringsmelding på oss. Jeg har heldigvis ingen erfaring, men føler meg sikker på at vår familie hadde lidd under et slikt forhold. Selvsagt, og det kan jeg ikke få understreket nok, bør man melde fra ved skjellig grunn til mistanke, men jeg synes ikke man skal kimse av det å påføre en familie unødvendig belastning ved å skrike "ulv" ubegrunnet. Jeg tror mye av problemstillingen kan løses ved at det i større grad fokuseres på hva man skal se etter i slike saker, selv om det selvsagt ikke finnes en fasit.

Christoffer- saken synes jeg er et tydelig eksempel på at omverdenen svikter, men denne saken er heldigvis nokså spesiell.

Det er jo akkurat denne holdningen som gjør at mange ikke sender bekymringsmelding. Det er ikke farlig, men ja man blir sint, frustrert osv, men er det ikke verdt det hvis man på den måten får hjelp til barn som virkelig trenger det?

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

, men er det ikke verdt det hvis man på den måten får hjelp til barn som virkelig trenger det?

Men det er jo det jeg sier! Dersom det er skjellig grunn til mistanke, har jeg ingen betenkeligheter med å melde fra. Men da ville jeg på forhånd prøvd å sette meg litt inn i hva som er typiske faresignal, selv om jeg selvsagt også til en viss grad ville fulgt magefølelsen.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Men hvorfor er det slik? Jeg var på et møte der barneombudet snakket om sitt syn på barnevernet.Han så for seg et barnevern som var åpent og tilstede for alle barn. Barnevernsansatte som reiste rundt på skoler/barnehager og presenterte seg, plakater i klasserommene med bilde og telefonnummer til barnevernet slik at barna visste hvem de skulle ta kontakt med. Hjemmesider som var barnevennlige, og oppsøkende virksomhet. Det vil kreve en massiv oppbemanning av barnevernet, men det skal ikke mange sparte liv til før det lønner seg.

Jeg tenker ihvertfall at hvis det var SLIK barnevernet jobbet, så hadde det virket som en fristende arbeidsplass.

Ja, det er jeg helt enig i, det hadde vært bra om det fungerte slik.

[ullmor]

På den skolen mine barn går presenterer Barnevernet og Senter Mot Incest seg og forteller hvordan barna kan få kontakt med dem. Sistnevnte har to besøk i løpet av barneskolen. Jeg håper dette kan fungere i flere kommuner og bli landsdekkende. Det er med på å ufarliggjøre dem og det er alltid lettere å henvende seg til noen man "kjenner" litt, som man har sett ansiktet på. Jeg tror nok at mange foreldre presenterer et skrekkbilde av barnevernet, som noen som kommer og henter barnet dersom det ikke oppfører seg bra nok.